Pappaperm uke 5: Hvor er storebror?

I uka som var har mamma hatt fire kveldsvakter, og pappa har hatt leggingen. Jeg har lagt ham før også, og det har gått bra, men det er jo spennende å se når det er så mange kvelder. I tillegg har mamma hatt to dagvakter etter to av kveldsvaktene, så det har vært mye pappatid. Men det har gått veldig bra! Man kunne nesten tro at barn kan takle å forholde seg til begge foreldre.

Jeg har også funnet en metode for å få ham til å spise mer middagsmat. Han er nemlig litt kresen, og det kommer mange nye ansiktsutrykk når han tester nye retter. Har har fått noen hjemmelagde middager, med fisk, kikerter, linser, m.m. Etter noen skjeer hender det at munnen forblir lukket. Men litt vann å skylle ned maten med, så er åpent for noen biter til. Og det funker med nesten all mat. Han pleier å få drikke til maten uansett, altså. Men her er det strategisk.

«Hvor er storebror?»

Noe som er veldig søtt og rørende er at han har begynt å krabbe inn på rommet til storebror for å se om han er der. Det kan se ut som at han savner ham. Han trekker seg opp mot senga og titter. Det er jo ikke så merkelig, han er veldig oppspilt ved samvær. Neste uke har storebror vinterferie, så da blir det mye tid sammen.

Det er også et viktig element med tanke på samvær. Skjevdelingen mellom foreldrene fører til at kontakt mellom søsken kan bli svært begrenset. Når jeg ser hvordan min minste lyser opp når storebror er her, og hvor stolt storebror er av å være storebroren hans, bare styrker det min motivasjon for å kjempe for å endre det urettferdige systemet vi har i dag.

Far, 37

Følg og lik meg på Facebook og Twitter!

#FortsattPappa

Pappaperm uke 3 og 4.

Nå er jeg i fjerde uke med pappaperm. Tiden går fort, synes jeg. Minsten sover så jeg tenkte jeg kunne skrive en liten oppsummering.

Nå har han så vidt begynt å krabbe. Det medfører at han også har begynt å komme til flere steder, og jeg  må sette ting opp i høyden, og fjerne alle ledninger som kan være fristende å trekke i. Er vel kjent for de fleste. Og han setter seg opp, og trekker seg opp til stuebord, tv-benk og sofa, og prøver å åpne skuffer på kjøkkenet.

Han har også begynt å herme etter det mamma og jeg gjør. Så nå kan han støvsuge.

Det har vært kaldt ute, så det har ikke blitt så mange lange trilleturer, men noe korte. Han er flink til å spise og liker å holde maten selv, hvis det f.eks. er brødskive eller banan.

Han liker veldig godt å utforske alt, og jeg må legge noen små hindre her og der. Alle stikkontakter er sikret med plugger, for de også forbinder han med spenning… 

Han «snakker» mer og mer, og har hittil en helt normal utvikling. Snart skal mamma begynne med nattevakter, så da blir det spennende å se.

I morgen skal jeg til Sverige og hente storebror. Det er ikke minsten med på, for det blir en altfor lang tur, men det blir nok et gledelig gjensyn når vi kommer hjem på kvelden. Han krabber inn på rommet hans og ser etter ham innimellom, så vi merker alle når han ikke er her.

Far, 37

#FortsattPappa

Følg meg gjerne på Facebook og twitter!

Pappaperm uke 1 og 2.

Noen dager før jeg skulle ut i pappaperm, merket jeg at feber var underveis. Jeg ble dårlig utover kvelden og kjente at jeg ikke var i form dagen etter. Det viste seg at jeg hadde fått vannkopper. Jeg hadde nemlig ikke det som barn. Eldstemann fikk det på slutten av juleferien, så det var nok da jeg ble smittet. Minstemann fikk det noen dager etter meg. Det satte en liten demper på starten av pappapermen, men det gikk heldigvis fort forbi.

Jeg har vært opp tidlig på morgenene, jeg har laget måltider, gått trilleturer, og lekt med minsten. Han trives. Han har lært seg å trekke seg fremover på gulvet. Han går opp i krabbestilling, og det er snart så han begynner å krabbe også, ser det ut som. Han smiler og er fornøyd. Han viser meg lekene sine, og strekker armene over hodet: «Så stor!»

Ute på trilletur.

Det er ingen tegn til at han ikke er trygg, eller at han blir stresset fordi jeg tar meg av ham. Jeg har vært alene med ham på kvelden også, og lagt ham, når mamma har vært borte eller jobbet. Det går helt fint. Sist gang sovnet han uten store protester, og sov fortsatt da mamma kom hjem fra kveldsvakt. Slik som de andre gangene.

Jeg er ikke overrasket over at det har gått bra. Jeg hadde samme erfaring med eldstemann. Dette er nemlig slik det er med små barn. De knytter seg til sine foreldre, også fedrene sine. Dersom det er en påkjenning for barn å være borte fra en primær omsorgsperson, vil dette i de fleste tilfeller sannsynligvis gjelde begge foreldre. Derfor er det viktig og opprettholde barnets kontakt med begge foreldre.

Dette er første oppsummering. Jeg skal skrive mer i ukene som kommer.

Far, 37

Følg meg gjerne på Facebook!

#FortsattPappa

 

Snart pappaperm!

Jeg har to barn, og jeg bor sammen med minstemann og mammaen hans. Han er snart ni måneder. Jeg går snart ut i permisjon, og skal skrive litt underveis. Allerede nå merker jeg hvordan minstemann føler seg trygg på meg. Han leker på gulvet og ser bort på meg i blant. Noen ganger sier han i fra hvis jeg går litt ut av synsfeltet. Når jeg kommer tilbake er alt bra.

Lillemann slapper av på låret mitt. Han spiller ikke blokkfløyte, selv om det ser slik ut.

På stellebordet ser han noen ganger etter meg, når mamma skifter på ham. Kanskje jeg dukker opp bak kommoden?

Jeg skifter også på ham. Jeg leker med ham, jeg mater ham, legger ham, står opp med ham. Ikke like mye som mammaen hans enda. Men nok til at vi allerede er godt kjent med hverandre.

Når man leser hva norske fagfolk og aktører hevder virker det nærmest som at det jeg opplever med mitt barn i dette øyeblikket ikke forekommer. Men jeg opplevde det samme med min første. Han har jeg hatt samvær med siden han fylte to år, likevel har han en sterk og trygg tilknytning til meg som seksåring. Det viser at denne tilknytningen kan etableres tidlig, før fylte to år. Det kan sikkert variere hos forskjellige barn, men at jeg erfarerer det sannsynligjør at andre opplever det samme.

Jeg skal prøve å følge opp litt fremover under permisjonen og skrive litt om hva vi gjør og om samspillet og utviklingen. Håper dere vil følge med.

Far, 37

#FortsattPappa

Følg med gjerne på Facebook!