Snart pappaperm!

Jeg har to barn, og jeg bor sammen med minstemann og mammaen hans. Han er snart ni måneder. Jeg går snart ut i permisjon, og skal skrive litt underveis. Allerede nå merker jeg hvordan minstemann føler seg trygg på meg. Han leker på gulvet og ser bort på meg i blant. Noen ganger sier han i fra hvis jeg går litt ut av synsfeltet. Når jeg kommer tilbake er alt bra.

Lillemann slapper av på låret mitt. Han spiller ikke blokkfløyte, selv om det ser slik ut.

På stellebordet ser han noen ganger etter meg, når mamma skifter på ham. Kanskje jeg dukker opp bak kommoden?

Jeg skifter også på ham. Jeg leker med ham, jeg mater ham, legger ham, står opp med ham. Ikke like mye som mammaen hans enda. Men nok til at vi allerede er godt kjent med hverandre.

Når man leser hva norske fagfolk og aktører hevder virker det nærmest som at det jeg opplever med mitt barn i dette øyeblikket ikke forekommer. Men jeg opplevde det samme med min første. Han har jeg hatt samvær med siden han fylte to år, likevel har han en sterk og trygg tilknytning til meg som seksåring. Det viser at denne tilknytningen kan etableres tidlig, før fylte to år. Det kan sikkert variere hos forskjellige barn, men at jeg erfarerer det sannsynligjør at andre opplever det samme.

Jeg skal prøve å følge opp litt fremover under permisjonen og skrive litt om hva vi gjør og om samspillet og utviklingen. Håper dere vil følge med.

Far, 37

#FortsattPappa

Følg med gjerne på Facebook!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..