Hvordan få oppmerksomhet på hvor mange fedre som opplever å få redusert sine rettigheter etter et samlivsbrudd?
Licensed from: MonkeyBusiness / yayimages.com
Det er ikke bare fedre som opplever urett i systemet, men tallene tyder på at de oftere opplever det. Av bostedsforeldre er det ca. 90 % som er mødre, til tross for at det allerede i 2002 var 47 % av samværsfedre som var av den oppfatning at deres barn ville hatt det best med delt bosted, og 12 % mente barnet burde ha bosted hos dem. Det betyr ikke at alle disse fedrene nødvendigvis hadde rett i det, men det viser at foreldre ikke alltid kommer til enighet, selv om de ender opp med en ordning, og at det er oftest er mødre som ender opp med bosted alene.
Lovverket legger opp til at én forelder skal ha utvidet avgjørelsesmyndighet, og NAV tilbyr økonomisk støtte under forutsetning av at én foreldre har fast bosted. Det kan gjøre det økonomisk mer gunstig å ikke dele på omsorgen, og det er svært uheldig for mange barn.
Hvordan øke oppmerksomheten rundt et stort samfunnsproblem, som kan gi politikere, medier og folket ellers et inntrykk av omfanget av fedre som ser barna lite, som opplever samværssabotasje, som opplevere at mor flytter vekk med barnet, som har tapt saken sin i retten, eller som kanskje ikke får se barnet sitt i det hele tatt, på grunn av dagens system?
Jeg foreslår #FortsattPappa.
Selv om jeg har vært gjennom samlivsbrudd, er jeg #FortsattPappa.
Selv om jeg ikke bor med mitt første barns mor, er jeg #FortsattPappa.
Selv om barnet mitt ikke ser meg hver dag, er jeg #FortsattPappa.
Selv om barnet bor langt unna, er jeg #FortsattPappa.
Far, 37
Følg meg gjerne på Facebook!
Fars Kamp mot Systemet 
Hei
Jeg vet ikke hva dette dreier seg om sånn i full fart, men jeg sitter selv i en desperat situasjon i en helt utrolig sak der barnevernet er i ferd med å ødelegge alle mine tre barn via mors totale omsorgssvikt. Jeg opplever å ikke bli hørt i det hele tatt og uansett hva jeg sier eller gjør så blir jeg avspist av barnevern, BUP, mor og alt der finnes og mister til og med retten til å sende mine egne barn julegaver. Situasjonen rundt barna i mors omsorg er np blitt så kritisk at min eldste sønn, og her refererer jeg til BUP sine egne papirer, allerede har gjort første forsøk på å ta sitt eget liv med brødkniv hjemme hos mor. Jeg får skylda?!?! Og vet du hva? Mor tok selvtekt for snart to år siden, flyttet til annen kommune sist sommer og jeg har ikke sett eller hørt eller snakket med barna på nesten to år! Like vel er den prekære og kritisk alvorlige situasjonen rundt barnas omsorgssituasjon min feil??? Enda de bor 40 mil unna meg… Gjenstår å si at min eldste sønn, han som nylig forsøkte å ta livet av seg med mors brødkniv, og måtte sy 5 sting, fylte ni år i november… Han sier selv han vil ikke være hos mamma men vil til pappa…
Vet du hvor jeg kan henvende meg? Er det noen som står sammen i slike kamper som dette? Har du peiling på hvem jeg kan snakke med for å bli hørt? I Regjeringen? Uansett hva??? Jeg er desperat for å redde restene av barndommen til ungene mine…
Håper du kan ta kontakt med meg dersom du har noen tips eller råd.
Ronny Hansen i Bodø
ronny@springsteenfan.net
LikerLiker