Barn med delt bosted har færrest psykisk plager.

Licensed from: Anna Om / yayimages.com
Hvordan har ungdom det etter at foreldrene har skilt lag? I en artikkel i Aftenposten 15.01.2018, står det om en undersøkelse hvor 7070 ungdommer har svart på spørreskjema, blant annet om psykisk helse. Det kommer frem at barn som bor omtrent like mye med begge foreldre etter samlivsbrudd ikke har flere psykiske plager enn de som bor sammen med begge foreldre i intakte familier.

Dette er ikke noe nytt. Slike funn gjøres stadig, og delt omsorg, altså omfattende botid hos begge foreldre, er forbundet med bedre utfall for barna. Svært ofte, i norsk sammenheng, kommer likevel en eller annen fagperson som skal legge frem innvendinger. F.eks. trekkes det frem at de som velger å dele omsorgen allerede har delt på den under samlivet, eller at de som velger en slik ordning er foreldre med lav konflikt eller høyere utdanning og høy inntekt. Men er det så relevant? For uansett blir i alle fall ikke barna som bor i disse løsningen dårligere av det. Det forekommer oftere problemer hos de barna som bor hovedsakelig eller utelukkende hos en forelder. Det kan da være en indikasjon på at bosted hos én forelder ikke hjelper med å forebygge evt. negative virkninger ved konflikt. I tillegg kan det jo i mange tilfeller være slik at den ene forelderens motstand mot å dele på omsorgen kan være årsaken til økt konflikt. Hvordan løser det å skulle bo mest hos den ene forelderen noen av problemene motstandere av delt omsorg presenterer? Hvordan vet man hvilken av foreldrene i så fall barnet bør bo mest hos? Dette er problemstillinger norske fagpersoner unngår helt, men de blir heller aldri utfordret på det.

I september i fjor kom rapporten «Hva er konsekvensene av delt bosted for barn?» Der dukker følgende påstand opp: «Fedre som velger delt omsorg for barna sine har oftere vært involvert i omsorgen for barna i forkant av samlivsbruddet.» Hva menes med «fedre som velger»? Har fagpersonene en forestilling om at fedre som ikke har delt omsorg velger å ikke ha det? Faktum er nok nærmere at foreldre som har delt omsorg har blitt enige, mens i store deler av tilfellene hvor fedrene har samvær, har mødrene motsatt seg å dele omsorgen. Hva baserer jeg det på? I 2002 kom det ut en undersøkelse med navnet «Samværsfedrenes situasjon». På dette tidspunktet hadde ca. 8 % av forerdre delt bosted, som da sannsynligvis innebar ganske lik botid. Blant de fedrene som da kun hadde samvær oppga 47% at det vill ha vært best for barnet å delt omsorg, og 12% oppga at det ville ha vært best for barna å ha fast bosted hos far. Det er lite sannsynlig at det er noe endringer i forhold til dette. Fars rolle er mer anerkjent enn før, og flere fedre tør å kjempe for sine rettigheter. Fedre ønsker å være tilstede for sine barn etter samlivsbrudd, men møter fortsatt motstand i systemet, fra statlige aktører, politiske partier, og domstoler. Dessverre er det systemet som ikke har barna i fokus.

I Aftenposten-saken er det Barneombudet som er «fagpersonen» som blir bedt om en uttalelse, og det er verdt å se litt nærmere på hva hun sier: «Barneombudet understreker at hensynet til barnets beste skal gå først når foreldre velger bostedsløsning – ikke hensynet til likestilling mellom foreldrene.

– Lav konflikt mellom foreldrene er viktig for barns psykiske helse. Det kan derfor være vanskelig å vite om det er selve bostedsløsningen eller det at foreldrene klarer å skåne barna sine fra konflikt som er årsak til færre psykiske plager, sier barneombud Anne Lindboe i en kommentar til undersøkelsen.

– For at delt bosted skal fungere godt, er det viktig at foreldrene samarbeider og at de ikke bor altfor langt fra hverandre.»

• Saken handler om en undersøkelse som viser at BARNA som har delt omsorg har bedre helse, tett opptil barn i intakte familier. Likevel klarer Barneombud Anne Lindboe å snu det til at det handler om hva som er rettferdig for foreldrene.
• Lav konflikt er ikke et resultat av at barna fratas kontakt med én av foreldrene. Å bruke konflikt som begrunnelse for forsiktighet med delt omsorg er et dårlig argument. Konfliktens negative effekt på barn styres ikke av fordelingen av botiden hos hver forelder. Som vi også ser er psykiske plager mer utbredt hos dem om bor hovedsakelig eller utelukkende hos en. Dersom den løsningen var bedre for barn som opplevde konflikt, burde ikke det ha vært tilfelle.
• Legg merke til denne selvmotsigelsen til Barneombudet. Det er vanskelig å si om delt omsorg i seg selv er årsak til færre psykiske plager, mener hun. Men så hevder hun at samarbeid er viktig for at delt omsorg skal fungere godt. Dersom det er vanskelig å si om ordningen i seg selv hjelper, hvordan kan hun da si noe om hva som kreves for at løsningen skal fungere?
• I forhold til samarbeid og å ikke bo langt fra hverandre, er det en ting til som er verdt å nevne. Dette er forutsetninger for alle situasjoner hvor foreldre med felles barn ikke bor sammen. Ingen fordeling fungerer godt uten samarbeid og geografisk nærhet.

Snart er Anne Lindboe ferdig som barneombud. Hun er ansatt på åremål i seks år, og det startet i 2012. Jeg håper det neste barneombudet er en person som er opptatt av forskning, fakta og barns interesser, fremfor ideologiske hensyn.

Far, 37.

#FortsattPappa

Følg meg gjerne på Facebook!