Min korrespondanse med barneombudet om barnets beste, del 3.

Dette er det siste svaret om har kommet fra Barneombudet. Jeg kommenterer under.

Deres ref: Vår ref: 16/00588-9 Saksbehandler: Ane Gjerde Dato:29. august 2016

Delt bosted – generelt

Barneombudet takker for din e-post. Du er ikke fornøyd med svarene du får fra oss. Vi vil likevel forsøke å svare deg en gang til så godt som vi kan og har kapasitet til. Når det gjelder hvilken forskning vi baserer oss på, er blant annet BUFdir sitt bakgrunnsmateriale relevant for oss: https://www.bufdir.no/Familie/Mekling_samlivsbrudd/Barnets_beste_ved_samlivsbrudd/Til informasjon er denne veilederen under revidering og oppdatert  forskning vil foreligge når den er ferdig.

Du viser også til bloggen din der du har skrevet noen blogginnlegg om blant annet Barneombudets meninger om delt bosted. I et av blogginnleggene skriver du at Barneombudet åpenbart er imot delt bosted. Det stemmer ikke at Barneombudet er imot delt bosted. For veldig mange barn vil delt bosted være den beste løsningen. For mange barn vil det også være best å bo mest hos far. For andre barn vil det være best å bo mest hos mor. Det Barneombudet er imot er at det fastsettes en fast norm for hva som er best for alle barn. Barneombudet ønsker at det skal være en fleksibel ordning der barn og foreldre selv kan  komme frem til hva som er den beste løsningen for det enkelte barn. Vi er selvfølgelig inneforstått med at dette er lettere sagt enn gjort, og at konflikter mellom foreldre kan gjøre det svært utfordrende og vanskelig å komme frem til en enighet om hva som er best for barnet.

Vi tror ikke at et regelverk alene kan løse disse utfordringene. Men Barneombudet mener likevel at et regelverk som åpner for at foreldre og barn selv kan finne ut av hvordan de vil løse dette på best mulig måte for barnet er det beste utgangspunktet.

Vennlig hilsen
Camilla Kayed                                                                               Ane Gjerde
fagsjef                                                                                          seniorrådgiver

Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur

Her avsløres barneombudets kilde. De sier BUFDIRs veiledning er relevant for dem. Et veiledningshefte med anbefalinger basert på de tilbakeviste rapportene vi kjenner fra før. De baserer altså ikke sin kunnskap direkte på forskning heller, men et veiledningshefte. Tenk på den makta som ligger i barneombudets hender. Når Anne Lindboe står frem og snakker om barnas situasjon, lytter folk. Hun skal jo tale deres sak. Men her ser vi altså at barneombudets kunnskap er begrenset til et veiledningshefte.

Barneombudet har også vært inne på bloggen min. De har lest at jeg skriver de er imot delt bosted. Dette hevder de at de ikke er. Men deres uttalelser i media og høringssvar bekrefter jo at de er nettopp det. Når de fraråder delt bosted, så er de åpenbart imot. Vi kan også se det på måten de skriver om temaet i svaret sitt. At mange barn vil ha det bra med delt bosted, mange med å bo mest hos far, andre mest hos mor. Igjen ser vi at Barneombudet rett og slett ikke vil ta innover seg at delt bosted (som strengt tatt burde hete delt omsorg, også pga. forvirringen) ikke handler om 50/50 botid. Barn som bor mer hos den ene foreldren er kan fortsatt ha delt omsorg. Det handler ikke om botid, men om rettigheter og plikter. Derfor er denne gjentatte misrepresentasjonen ganske frustrerende, og viser at motstanden mot ordningen bygger på årsaker som ikke er reelle. En annen ting er deres gjentatte argument om at man skal finne den løsningen som er best for det enkelte barnet. Delt omsorg handler vel ikke om noe annet. Problemet i dag er at familievernkontorene ikke fungerer som en nøytral instans. Dette har jeg nevnt i tidligere innlegg. Et studie av meklingsordningen gir denne beskrivelsen: «Mødre og fedre møter ofte til mekling med ulike interesser, samtidig som resultatet av meklingen ofte er svært ulikt for mor og for far ved at mor ofte får daglig omsorg, mens far får samværsrett.»

At foreldrene stiller likt vil ikke være noe problem for barnet. Man må nesten spørre hvordan barneombudet mener at det er det. Vil det være vanskeligere å komme til enighet om begge har like mye de skulle ha sagt? Er det bedre ved uenighet at én forelder får bestemme? Er det nøytralt at én forelder har flere rettigheter?

Her skal jeg gjengi noe av det jeg har skrevet og forklart til barneombudet gjennom min henvendelser.

• Delt omsorg som utgangspunkt gjør at foreldrene stiller likt juridisk. Det vil altså ikke forhindre muligheten til å finne individuelle løsninger for barnet.
• Delt omsorg får også mest betydning ved uenighet. Selv om foreldrene har delt omsorg som utgangspunkt også om de er enige, så er det først ved uenighet at det får reell betydning. Det forhindrer at én forelderer kan ta barnet med seg og flytte langt vekk, og det legger byrden ved søksmål og på påfølgende bevisbyrde, på den som ville ta barnet vekk fra den andre. 
• Når det først er uenighet vil jo ikke foreldrene komme frem til løsninger uansett, og da sier loven at retten må bestemme én forelder, med mindre det foreligger særlige grunner for delt omsorg. Med andre ord, IKKE nøytralt.
   

Tar Barneombudet dette til seg da? Nei, de bare gjentar den samme regla: «Vi er imot er at det fastsettes en fast norm for hva som er best for alle barn». Det er jo slik det er i dag. I loven står det at retten skal velge hvem barnet skal bo hos ved uenighet. Altså én forelder. Vi vet hvem dette oftest er. Tilsynelatende er da dette normen for hva som er best ved uenighet. Når man er uenig, men vet at man er tilsvarende gode foreldre likevel, vil kunnskapen om at det er lettere for den éne å vinne frem, selvsagt gjøre at den andre lettere gir seg på det. Det er ikke bare de som går til retten som er uenige. Det er heller ikke slik at et forlik er et resultat av enighet.

Et regelverk vil ikke løse utfordningene alene. Men det vil føre til at barns rett til å ha omfattende kontakt med begge foreldre er normen. Det vil sette barnas rettigheter foran den éne forelderens rettigheter. Det vil fortelle alle foreldre at de er ansvarlige for å ta vare på sine barn, og barnas relasjoner til begge foreldre.
 

Far, 36