Barns rettsikkerhet i Norge.

Licensed from: dacasdo / yayimages.com

På TV2s nettsider kunne vi i dag lese denne saken:Mor mishandlet datter (4) ? slipper fengsel fordi hun er omsorgsperson.

Her har en mor erkjent straffskyld for mishandling av sin datter. Det står blant annet dette: «Mens datteren var fire år gammel truet moren henne med kniv, sa at hun skulle drepe henne, slo henne og kløp henne på kroppen, kastet gjenstander på henne og kjeftet på henne. Blant annet sa hun til datteren at hun hatet henne.»

Saken fremstår klar. Mor er siktet for mishandling og erkjenner straffskyld. Datteren er i dag 10 år, og det er en far i bildet, står det i artikkelen. Hva kommer retten frem til? Jo, mor slipper straff fordi retten mener at «at det er til barnets beste at mor som omsorgsperson ikke må ut av familien for å sone.» Det er altså til barnets beste å fortsette å bo hos sin mor, som har truet å drepe henne med kniv. Selv om datteren tydeligvis fortsatt er preget av dette: «Retten har ved vurderingen lagt vekt på fornærmedes forklaring i dommeravhør hvor hun forteller at hun blir «redd og trist» av det som har skjedd. Hun har særlig trukket frem knivepisoden og sagt at «jeg glemmer det aldri»».

En ting som er interessant med tanke på dette er å se noen uttalelser fra noen år tilbake. I 2011 kom et Kvinnepanel, satt ned av SVs Audun Lysbakken, med et krav om at fedre skulle nektes samvær med sine barn, dersom de har utøvd vold mot barn eller mor, selv om det ikke foreligger dom. Saken kan du lese her.

Inga Marte Thorkildsen gikk i 2013 inn for å endre barneloven i forhold til det samme i 2013. Hun uttalte dette: «Vi kan ikke legge straffelovens beviskrav til grunn. Det er bedre at en uskyldig foreldre mister samværsretten enn at et uskyldig barn blir utsatt for vold eller seksuelle overgrep». Hun mente med andre ord at uskyldspresumpsjonen ikke burde gjelde, og at det ikke var så nøye om uskyldige foreldre og barn ble rammet av dette. Les om det her.

Det finnes rapporter om barn og vold, Novas «Vold og overgrep mot barn og unge» 2015 er den nyeste. Den viser at barn blir utsatt for vold fra mor oftere enn fra far. Det har vært en nedgang siden 2007, og dette er selvsagt bra, men poenget er at menn ikke er mer voldelige mot sine barn enn kvinner er. Det skulle tilsi at man ikke oppretter lover som tar sikte på å først og fremst forhindre fedre i å ha samvær, da det på ingen måte sikrer barna.

Barnet i saken som omtales på TV2 ser ut til å ha to foreldre som ikke bor sammen, men har bosted hos mor. Det viser seg å være svært ugunstig for henne. Kvinnepanelet og Inga Marte Thorkildsens forslag bidrar til at slike situasjoner er mulige. Deres urimelig fokus på å hindre fedre i samvær, åpner for at barn blir boende fast hos en mor som mishandler dem. Når dette så kommer til retten, slipper mor straff pga. rollen som bostedsforelder, og barnet fortsetter å bo hos mishandleren.

Dette viser også viktigheten av delt omsorg. Dersom dette hadde vært utgangspunkt, kunne far kanskje hatt mulighet til å gripe inn i situasjonen. Jenta kunne så ha fortsatt å bo hos sin far og kunne hatt samvær med moren under tilsyn, mens moren jobbet med å bli frisk.

Begge foreldre er viktige for barn. Dessverre er ikke det noe alle anerkjenner, og morspresumpsjonen står sterkt i norsk rettsvesen. Resultatet er at voldelige mødre kan fortsette å ha omsorgen for sine barn, og domstolen vurderer dette som barnets beste.

På tide med en demonstrasjon for barns rettsikkerhet?

Far, 36