Licensed from: pzRomashka / yayimages.com
Mitt eldste barn bor i Sverige. I følge norsk domstol ville ikke en flytting til Sverige føre til marignalisering av meg som omsorgsperson, og det var jo ikke snakk stor geografisk avstand. Nå har jeg levd med det i snart to år, og kan si følgende.
Jo, det er stor geografisk avstand. Når jeg må kjøre 3 timer i strekk én vei, så er det lang tid. For å hente barnet til samvær, må jeg ta fri eller be om hjelp fra besteforeldre. Det er altså vanskelig å gjennomføre. Selve samværet, som oftest er i helger, varer i ca. 48 timer. Det er lite tid. Fredagen er en kort kveld, og kun lørdag er en hel dag. Heldigvis har jeg fått gjennom at barnet hentes ved samværsslutt. Men for barnet er det slitsomt i lengden.
Ferier er vanskelige å gjennomføre. I Sverige er nesten alle feriene på andre tidspunkt enn i Norge. En ting er vinter- og høsteferien, men jaggu er påsken også en uke senere. Dette fikk jeg vite i dag, og er litt av grunnen til at jeg begynte å skrive innlegget. For all del, jeg burde hadde sjekket skoleplanen grundig, men jeg har ingen erfaring med hvordan Sverige gjør det. Avtalen er at jeg skal ha hele påsken annen hvert år, og frem til skjærestorsdag annen hvert år. I fjor gikk barnet i barnehage, da var han hos meg hele påsken. Det var ikke noe snakk om at det var etter påskehelga da. Forhåpentligvis får jeg godkjent at han får fri, ellers går denne påsken i vasken. Jeg tenker også på alle fremtidige feriesamvær, når minstemann begynner på skolen. Ferier på ulik tid, til og med i påsken. Det blir lite praktisk.
Jeg merker også at det er en mye større påkjenning med denne avstanden. Man vet aldri hva som skjer, man får ikke fulgt opp i hverdagen. Man kan ikke stille opp på kort varsel om det er noe. Jeg kommer meg på foreldremøter og utviklingssamtaler, men det også krever fri eller å jobbe inn tid, og innebærer mange timers kjøring for en halvtimes møte.
Domstolene må begynne å sette seg inn i konsekvensene etter dommene. Mitt inntrykk er at de kun ser på tidligere dommer for å bestemme rettspraksis, men de følger aldri opp for å se om avgjørelsen var god eller dårlig.
Far, 37
Følg og lik meg på Facebook og Twitter!
Fars Kamp mot Systemet 
Her er det motsatt. Er hjerteskjærende. Far tar ungen ut av hendene mine når det passer holder seg ikke til avtalene og holder han borte over lang tid. Er både ulovlig og brudd på rettigheter mitt barn har. Måtte koble inn Fam kontoret og barnevern og han reagerte i total krig. Begynte å spre løgner og alvorlige ting for å skape helvette i stedet for samvær. Er trist når kreftene skulle gått på barnet ikke å måtte holde hodet over, og motbevise med de rette papirer på dette han sprer i hat og vrangforestillinger, desverre virker totalt eiesyk for pengene.
Jeg føler meg hjelpeløs her jeg står. Har ikke råd til advokat og vet ikke om jeg orker alt dette helvette i rundgang. Egoisme er på topp på motsatt side og har hold på i flere år. Er utrolig sliten og hjerteknust.
LikerLiker