Høringssvarene i forbindelse med endring av barneloven.

Licensed from: BrunoWeltmann / yayimages.com

Jeg har gått gjennom alle høringssvar som ble avgitt i forbindelse med endringer i barneloven. Hovedmålet mitt var å finne ut hva de forskjellige høringsinstansene har svart med tanke på delt bosted som utgangspunkt og det å legge flytteavgjørelsen under foreldreansvaret, og hva de bygger det på, for å lage en enkel statistikk.

Det går ganske greit å lage en enkel oversikt over de som er for og imot delt bosted og flytteavgjørelsen. Det er var litt vanskeligere er å lage noen korte oppsummeringer for å dekke begrunnelsene som ble gitt, så jeg laget noe noe korte forklaringer. Disse kan jeg evt. utdype mer etter hvert. Noen begrunnelser ang. flytteavgjørelsen var også litt for vage for å kunne beskrives, eller rett og slett ikke gitt. Det vil si at noen instanser bare var uenige, f.eks.

Det var 72 instanser som svarte totalt, men i utgangpunktet var det 129 instanser, + departementene. 8 departementer svarte uten merknad. Det vil si at av de 129 andre instansene var det 77 som ikke svarte. Vedrørende delt bosted var det 17 som ikke ga merknad og 3 som svarte uklart. Det tilsvarer nesten 28 %. Vedrørerende flytteavgjørelsen var det 22 som ikke ga merknad og 4 som var uklare. Det er ca. 36%.

Delt bosted som utgangspunkt for loven.

• 44 instanser svarte nei. Det er 61% totalt, men ca. 85% av de som avga svar med merknad.
• 8 instanser svarte ja, som er ca. 11% totalt, og ca. 15% av de som avga svar med merknad.

Det som er interessant her er hvor mange av de som sa nei til delt bosted totalt, som ikke så ut til forstå hva delt bosted som utgangspunkt i loven innebærer. Når jeg sier dette, bygger det på den argumentasjonen som brukes imot, satt opp mot hva delt bosted faktisk innebærer. Jeg har gått gjennom det før i et innlegg fra ganske nylig, og baserer det på faktiske opplysninger fra myndigheter, hva som faktisk står i loven, og hva statusen faktisk innebærer i praksis. 
Argumentasjonen imot delt bosted som utgangspunkt varierer noe, noen skriver mer enn andre, og trekker frem litt forskjellige ting. Men i essensen er mye likt. De argumenterer bl.a. imot at alle barn skal bo like mye hos hver forelder. De argumenterer med at delt bosted ikke passer for mindre barn, gjerne da opp til 7 år. De argumenter med at delt bosted krever særlig godt samarbeid, at foreldrene bor nære hverandre, o.l. Standard argumenter, som er veldig like hverandre, og de fleste vet sikkert ikke hvor disse i utgangspunktet stammer fra heller. Mange gjentar bare ting de har hørt, uten å kunne vise til konkret kunnskap for å underbygge argumentasjonen. Inspirasjonen for mange er nok Barneombudet, BUFDIR og Aleneforeldreforeningen. Mange av standardfrasene deres gjentas av de andre instansene. Jeg valgte å legge inn at de ikke forsto begrepet, istedet for en oppsummering av grunnlaget de oppga, fordi det var så oppsiktsvekkende.

Departementet kan også selv ha hatt litt skyld i forvirringen, hvis man leser høringsnotatet. De nevner at en av hovedforskjellene på delt bosted og samvær er avgjørelsesmyndigheten. Men de sier også at at delt bosted betyr at barnet i praksis bor nesten like mye hos hver forelder. Problemet er at selv om det kanskje er tilfelle i praksis, så er det ikke det delt bosted som utgangspunkt betyr. Det burde de ha vært mye klarere på.

Tilbake til tallene.

• 44 instanser blant de som sa nei, forstår (tilsynelatende) ikke hva delt bosted innebærer. Altså SAMTLIGE av de som sa nei. Dette er et ganske påfallende funn. Det betyr ikke at de ville sagt ja dersom de forsto hva det innebar. Det kan kan også hende de forstår det bedre enn de gir uttrykk for, men at det å endre betydningen av begrepet gir bredere støtte fra andre instanser og aktører.
• 6 instanser vektla barnets behov i sitt svar, blant de som sa ja.
• 1 som sa ja, mente det skulle være en grense på sju år for delt bosted. Man kan hevde at denne instansen heller ikke klart forsto betydningen av delt bosted i denne sammenhengen.
• 1 som sa ja, mente at far burde få hovedomsorg for guttebarn, mens at det burde være delt omsorg for jentebarn, som utgangspunkt.

Å legge flytteavgjørelsen under foreldreansvaret.

• 36 instanser var imot å legge flytteavgjørelsen under foreldreansvaret. 50 % totalt,
• 10 instanser var for å legge flytteavgjørelsen under foreldreansvaret. 3 av dem var imot delt bosted som utgangspunkt.
• 1 instans som var imot mener likevel at flytteavgjørelsen under foreldreansvaret kunne vært en god idé der hvor det utøves normalt eller utvidet samvær.

At noen er for å legge flytteavgjørelsen under foreldreansvaret, men imot delt bosted som utgangspunkt, er et godt eksempel på at de ikke forstår betydingen av delt bosted i juridisk sammenheng.

Det er ikke alle instansene som gir helt klare begrunnelser for motstand eller støtte for å legge flytteavgjørelsen under foreldreansvaret. Men det er interessant å se hvor mange av motstanderne som oppgir bostedsforeldrenes rettigheter og kvinners rettigheter. Med tanke på andelen bostedsforeldre som er mødre, er det også meget sannsynlig at en del instanser, til tross for nøytralt språk, vektlegger kvinners individuelle rettigheter. Det understøttes av tidligere høringssvar fra de aktuelle instansene, i 2008, fra bl.a. Norsk Kvinnesaksforening og LDO. Unio trekker også frem i sitt høringssvar at det fortsatt er slik at vi må styrke kvinners stilling. Det er ganske trist å lese med tanke på at saken handler om endringer i barneloven.

• 22 instanser nevner bostedsforelderens rettigheter som en avgjørende grunn.
• 6 instanser nevner kvinners rettigheter som en avgjørende grunn.
• 8 instanser nevner barnets rettigheter som en avgjørende grunn.
• Samtlige av de som oppgir bostedsforeldre og kvinners rettigheter som grunner, er imot å legge flytteavgjørelsen under foreldreansvaret.
• Samtlige av de som oppgir barnets rettigheter som en grunn, er for å legge flytteavgjørelsen under foreldreansvaret.

Andre interessante funn.

Instanser som er imot og fint kunne ha vært representert samlet, ender opp med flere representanter som sier det samme. Jeg vet ikke hvordan departementet vektlegger disse, men det er ganske uheldig om det i praksis gir enkelte instanser en dobbeltstemme.

• Norges kvinnelobby er en samling av ti kvinneorganisasjoner. De har ti medlemsorganisasjoner. Av disse ti er det fire som er kommenterende høringsinstanser. Seks stykker er plukket ut som høringsinstanser totalt.
• Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging – RVTS,  er med to ganger, med samme tekst. Men det ene svaret ser ut til å gjelde kun RVTS Nord, mens det andre ser ut til å gjelde hele RVTS, og jeg er derfor usikker på om det bør regnes to ganger.
• Politiet er også med to ganger, representert av Kripos og politidirektoratet, som bare tiltrer Kripos. Jeg tenker at det kan være problematisk med de to sistnevnte høringsinstansene, også fordi fokuset på ytterligheter står fremst.
• Fellesorganisasjonen og Fagforbundet er en medlemsorganisasjoner i LO, og begge er høringsinstanser, i tillegg til LO selv. Kun LO og FO har svart. LO vektlegger kvinners rettigheter i forbindelse med flytteavgjørelsen.

Slik jeg ser det er det for lite fokus på barna fra de som er imot endringer i barneloven, i tillegg til at kunnskapen om både fordelene av kontakt med begge foreldre, og kunskapen om hva delt bosted innebærer juridisk er fraværende hos de fleste av dem.

Jeg håper dere som leser kan hjelpe meg med å spre denne informasjonen til så mange som mulig, slik at folk blir mer bevisste på nettopp dette.

Far, 37

Følg meg på Facebook!