Kristelig folkeparti er ikke alene om å være motstandere av likestilt foreldreskap.

Det er snart valg, og politikerne har lært seg å bruke Facebook til valgkamp. Fordelen med dette er at man kan utfordre dem på deres politikk direkte. Forleden kom jeg over en sak hvor Kristelig folkepartis Geir Jørgen Bekkevold hadde lagt ut en video, se nederst i innlegget. Beskrivelsen under videoen låt slik: «KrF ønsker å fremme en familiepolitikk som setter barnas og familienes behov først, og ikke en familiepolitikk som først og fremst sikrer deltakelse i arbeidslivet.» Barn og familiers behov er faktisk viktige saker. Det er noen ganger lurt og tenke over at samfunnet vårt utvikler seg raskt, og det er ikke nødvendigvis slik at det som er moderne er bedre eller mer riktig. De fleste mennesker vokser opp og får egne barn, derfor er mange av vår egenskaper et resultat av utvikling i et annet miljø enn hva vi lever i i dag. Likevel er det noen realiteter vi må forholde oss til.

KrF henger ikke med når det gjelder samlivsbrudd. De er ett av partiene, ved siden av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, som er så sterkt imot likeverdig foreldreskap etter samlivsbrudd, at de til og med stemte imot å sette «fast bosted hos begge» foreldre forrest i lovteksten.

Så jeg skrev dette: «Krf er imot likestilt foreldreskap som utgangspunkt etter samlivsbrudd. De er imot å sikre barnas rett til begge foreldrene sine. Det er ikke å sette familie først.» 

Da svarte Bekkevold: «Og det er vi ikke alene om å mene! Sjekk BufDir, Barneombud osv. Vi er for likestilt foreldreskap – men så er det ikke alltid det er mulig pga høyt konfliktnivå. Da mener vi barns beste må veie tyngst!»

Dette bekrefter det jeg skrev i mitt forrige innlegg. Politikere lytter til BUFDIR og Barneombudet, selv om BUFDIR sier de ikke vet, og barneombudet sier de forholder seg til BUFDIR. Men noe annet jeg syntes var veldig interessant var kommentaren om at Krf ikke var alene om å mene det jeg hevdet de mente. Er det en erkjennelse av at de mener det jeg hevdet? Altså at de er imot likestilt foreldreskap som utgangspunkt etter samlivsbrudd? At der er imot å sikre barns rett til begge foreldre? Ikke nok med det, men at de mener BUFDIR og Barneombudet mener det samme? Det er jo veldig interessant i så fall.https://www.facebook.com/plugins/post.php?href=https%3A%2F%2Fwww.facebook.com%2Ffarskamp%2Fposts%2F1852260105089788&width=500

Jeg ser selvsagt, som sikkert mange andre også ser, at han fortsetter med at de faktisk er for likestilt foreldreskap. Så man kan jo tenke at formuleringen kom litt uheldig ut. Men husk dette: likestilt foreldreskap betyr at begge foreldre stiller likt hva gjelder rettigheter, plikter og muligheter. Det gjør de ikke i dag. Krf er imot å endre dette, og det stemmer at BUFDIR og Barneombudet også er imot. Alle støtter også bostedsforelderens rett til å flytte med barnet uten samtykke. De er imot å legge myndigheten for å avgjøre dette under foreldreansvaret. Så da er de ikke for likestilt foreldreskap. At det ikke alltid er mulig pga. konfliktnivået er et dårlig argument, siden ingen på forhånd kan vite hva konflikten skyldes, hvem som driver konflikten, om den best egnede forelderen i så fall ender opp med bosted, osv. Slike saker er ytterligheter, og de må løses uansett. Om likeverdige foreldre ikke gir lavere konflikt, så er ikke det noe poeng så lenge dagens ordning heller ikke gjør det. I mange tilfeller ser det ut til at dagens ordning er det som fører til mange konflikter. Saker for retten handler ofte om at den ene planlegger å flytte vekk med barnet, barnets bosted eller at den ene holder tilbake samvær. Dette er saker som er relaterte til manglende likeverd mellom foreldrene.

Bekkevold skrive også at barnas beste må veie tyngst. Barnas beste er ofte bare en floskel. Det er ikke barnets beste å ikke se den ene forelderen fordi den andre ikke vil.

Far, 37

Følg meg på Facebook!