Den moderne farsrollen.

Noen ganger får jeg inntrykk av at folk mener fedre har påtatt seg en omsorgsrolle for barna i de senere år, og at dét er årsaken til at fedre ikke ses som like naturlige omsorgspersoner som mødre. For meg høres det usannsynlig ut. Jeg ble selv født i 1980. Da jeg vokste opp, tok fedrene våre oss f.eks. med på kino og McDonalds på da vi feiret bursdag. Fedrene var med på alle mulige sportsarrangementer og fulgte opp barna hele veien. Jeg ble med venner til varemesse, bilmesse, sommerhopp i Marikollen, slalomturer og mye annet, og det var oftest fedrene som tok oss med på dette. Fedrene og mødrene hadde kanskje litt forskjellige roller, men de var viktige på hver sine måter. Er det tanken om at en far må være som mor som gir folk oppfatningen om at fedre ikke gir omsorg?  Det var ikke noe uvanlig at fedre stilte opp da jeg vokste opp, og dette er fedre som i dag er fra 60 år og oppover. Likevel høres det noen ganger ut som at fedre som tar del i omsorgen er noe som har oppstått i det siste tiåret. Enkelte feminster ser ut til å mene at farsrollen som en omsorgsrolle har sammenheng med fedrekvoten. Det har jeg ingen tro på. Jo da, det gir far mer tid med barnet det første leveåret, og det er en fin konsekvens, men 10-14 uker hjemme med barnet er ikke hva som avgjør viktigheten av fars rolle som omsorgsperson gjennom 18 år, og livet ut.

Bildene over er av min far og meg. Han var med på omsorgen og stellet da søsteren min og jeg var små. Han lekte med oss, matet oss, hadde oss på fanget, trøstet oss og stilte opp for oss. Det var ikke noe pappaperm da. Men det han gjorde når han var hjemme var likevel viktig. Det han gjorde i oppveksten var også viktig. Han stilte opp som oppmann og trener for fotballaget mitt i mange år. Han kjørte til kamper og treninger. Han hentet til og med på fest da vi var unge voksne. Han stiller opp for oss den dag i dag, med kjøring, barnepass, råd og omtanke.

Omsorg var heller ikke noe nytt for fedre da jeg var liten heller. Min bestefar (farfar) var kjempeglad i å passe oss og leke med oss. Det var ikke noe han plutstelig fikk for seg da vi barnebarna kom til verden. Han lagde ting som vi kunne leke med, som tresverd og papirhatter. Han lærte meg å tegne. Han sang for oss og leste for oss. Når vi sov der, fikk vi ligge i senga hans, og han la seg på sofaen, eller gjesterommet. Dette var en rolle som var naturlig for ham.


Bildene over er av bestefar, pappa og meg.

Jeg har hatt gode rollemodeller i oppvektsten. Jeg har lært mye av dem. De har også vist meg viktigheten av fedre, og at menn er ypperlige omsorgspersoner. Derfor kan jeg ikke begripe at norske fedres rolle ved samlivsbrudd er som den er i dag. Man betrakter mor som viktigere enn far, selv om forskningen er ganske klar på at begge foreldre er viktige for barnas utvikling. Vi har et Barneombud som ikke setter barna først og som kommer med anbefalinger som er i strid med barnekonvensjonen, samtidig som hun hevder å være opptatt av den. Vi har feministiske politikere og organisasjoner som kjemper mot at fedre skal få samme rettigheter som mødre, samtidig som de hevder å jobbe for likeverd.

Fedre reduseres til sekundære omsorgspersoner etter samlivsbrudd i det norske systemet. Det finnes dog ingen gode grunner til det. At fedre ikke er likeverdige etter samlivsbrudd, er også et brudd på barns rettigheter. Norges diskriminering av fedre, og brudd på barns rettigheter, er i strid med barnekonvensjonen. Det er i strid med Europarådets anbefalinger. Det er i strid med med forskningskonsensus rundt hvilke løsninger som best ivaretar barnas interesser. 

Jeg vil alltid være der for mitt barn, uansett hvor mye det krever av meg. Uansett om jeg må svelge kameler, og uansett om rettferdighet ikke vil oppfylles i vårt tilfelle. Men jeg akter ikke å stå og se på at Norge fortsetter å påføre barn og fedre lidelser. Dette systemet skal endres. Systemfeil skal avdekkes. Urettferdighet skal frem i lyset.

Jeg håper dere der ute vil hjelpe meg med denne jobben. Del informasjonen jeg legger ut, og vær med å sette fokus på problemene. Støtt de foreningene som jobber for barns rettigheter og likeverdig foreldreskap. Det er en del som gjør det allerede. Del også gjerne historier om deres fedre i kommentarfeltet.

Jeg vil påpeke at min mamma er og bestemor var fantastiske personer. Men de trenger heldigvis ikke å bevise noe. Det bør heller ikke fedre.

Pappa er fortsatt en viktig rollemodell. Om man skal dømme etter bildene, faller ikke eplet så langt fra stammen.

Far, 36

Følg meg på Facebook!

Del gjerne innlegget, og hjelp til i kampen for barns rettigheter og likeverdig foreldreskap!

#deltomsorg, #barnsbeste, #barnetsbeste, #duogjegpappa, #mannsforum

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..