Barneombudets mangel på kunnskap om barn situasjon etter samlivsbrudd.


             Kreditering: Marius Hauge for barneombudet
Barneombudet har ved en rekke anledninger kommet med uttalelser om delt omsorg. Disse er alltid negative. Begrunnelsene som gis er ofte basert på feilinformasjon og mangelende kunnskap. Jeg skal ramse opp noen av påstandene og forklare hvorfor de er feil.

De første påstandene er fra en kronikk i Dagbladet, «Når barnets beste må vike».

«Selv om delt bosted kan være bra for noen barn, har vi ingen forskning som viser at det er bra for alle barn. Tvert i mot er det tydelige anbefalinger om ikke å ha delt bosted for de minste barna, under tre år.»

«Dagens barnelov er nøytral. Den sier at foreldrene skal avtale hvor barnet skal bo. Den trekker ikke frem en løsning som den beste, og gir foreldrene ansvaret for å finne den løsningen som passer best for akkurat deres barn og deres familie.»

  • Jeg setter inn litt tekst fra lovverket her for å vise hvorfor barneombudets fremstilling blir feil. Jeg vil også påpeke at barneombudet er imot delt omsorg fordi hun mener det krever et spesielt godt samarbeid. Samtidig hevder hun at dagens løsning er bedre fordi foreldrene kan finne den løsningen som er best for deres barn. Altså foreldre hvis samarbeidsevner ikke er gode nok for delt omsorg, skal bli enige om den løsningen som er best for deres barn. Foreldre som faktisk blir enige, er ikke problemet med dagens lovverk.
  • § 35.Foreldreansvaret når foreldra ikkje er gifte.
    Når foreldra ikkje er gifte eller bur saman, jf. § 39, har mora foreldreansvaret åleine.
    Har ugifte foreldre foreldreansvaret saman, men barnet bur fast berre saman med den eine, gjeld reglane i § 37.
    37.Avgjerder som kan takast av den som barnet bur fast saman med.
    Har foreldra sams foreldreansvar, men barnet bur fast saman med berre den eine, kan den andre ikkje setje seg mot at den barnet bur saman med, tek avgjerder som gjeld vesentlege sider av omsuta for barnet, m.a. spørsmålet om barnet skal vere i barnehage, kor i landet barnet skal bu og andre større avgjerder om dagleglivet.
  • § 36.Kvar barnet skal bu fast.
    Foreldra kan gjere avtale om at barnet skal bu fast hos anten ein av dei eller begge.
    Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei. Dersom det ligg føre særlege grunnar, kan retten likevel avgjere at barnet skal bu fast hos begge.

«Samværsordninger og avtaler om bosted er noe som opptar mange barn. Mange opplever ikke å bli hørt, og føler seg presset til en ordning som kanskje fungerer godt for de voksne. Dette gjenspeiles i mange av henvendelsene Barneombudet får fra barn.»

  • Jeg har tidligere gått gjennom henvendelsene til barneombudet som gjelder dette. De fleste av barna, 65,5 %, ønsket mer kontakt med eller bosted hos sin far. Barneombudet fremstiller det som at de fleste gjelder misnøye med delt omsorg (foreldrerettferdighet), mens det faktisk er fast bosted de fleste er misfornøyd med. Barneombudet tar altså ikke barna på alvor, og gjengir feilaktig det de henvender seg om.

«Ved å ha delt bosted hos to foreldre som ikke samarbeider godt, er risikoen stor for at barn må forholde seg til høyt konfliktnivå over lang tid. Det er slett ikke bra for barna. Det går ut over helsa, både psykisk og fysisk. «

  • Dette er ikke riktig. I denne metastudien av professor Linda Nielsen, gjennomgås 40 studier. Nielsen skriver «Those people who believe that shared parenting plans only benefit children when the parents are cooperative coparents may be surprised to learn that the children in shared  parenting families had better outcomes than those in sole residence even when there was high conflict or where one of the parents had been «forced» to share.» Se tabell fra side 88.
  • Risikoen for helseproblemer er faktisk større ved ett bosted. Barn som bor mest hos en, eller utelukkende med en forelder har flere helseproblemer enn barn som har foreldre med delt omsorg. Se oversikt fra side 42.
  • Det er uansett i slike tilfeller man må gå inn og veilede foreldrene. I stedet for å «løse» konflikten ved å forhindre eller redusere kontakten med den ene forelderen, når det kanskje ikke engang er den forelderen som initierer konflikten.

De neste uttalelsene er fra en artikkel i NRK, «Føler meg hjemløs».

« – At vi har et barneperspektiv, betyr ikke at vi ikke ser det voksne i dette. Men vi mener loven vi har i dag har fokus på barnets beste, og at den derfor bør forbli slik den er, men med forsterkninger. – Foreldrenes perspektiv må ut og barnet inn. Vi vet at barn opplever å ikke bli tatt på alvor og å ikke bli hørt, sier Lindboe. «

  • Skjevdeling av foreldres rettigheter og plikter er ikke barneperspektiv. Her snakker barneombudet om bostedskompetansen. Hvordan er det at bostedsforelder kan flytte med barnet uten samtykke fra den andre forelderen, eller barnet, et barneperspektiv? Barnekonvensjonen artikkel 9, punkt 3, sier at: «Partene skal respektere den rett et barn som er atskilt fra en eller begge foreldre har til å opprettholde personlig forbindelse og direkte kontakt med begge foreldrene regelmessig, med mindre dette er i strid med barnets beste.» Barneombudet går altså imot barnekonvensjonen.
  • Barns mening kan lyttes til. Men barn er ikke modne nok til å ta rasjonelle avgjørelser. Det er en grunn til at 18 år er myndighetsalder. Man må forstå at barn kan ha vanskelig for å konsekvensene av en evt. avgjørelse om flytting og bosted.

«- Det kan være smertefullt å savne mamma eller pappa. Men av to onder, kan savnet av den ene forelderen være det minste i en totalpakke. Hverdagen kan fungere bra for barnet, selv om det ikke ser den ene forelderen så ofte, sier Lindboe. «

  • Dette er helt på tvers av forskning på området. Faktisk er fravær av den ene forelderene ofte en stor belastning for barnet. Anne Lindboe sier ikke hva det andre ondet er, men det er ikke så relevant. Fravær av en forelder kan ha en svært negativ effekt på barnets utvikling, særlig når barnet i starten av sitt liv har levd med begge sine foreldre. Merk at i artikkelen handler det nettopp om en gutts opplevelse av at avstand mellom foreldrene gjorde ting veldig tungt. Det er for øvrig samværsfar som har flyttet vekk, så saken er litt annerledes, men dog. Resultatet blir likt. Barneombudet har forståelse for det, men anser det som den beste løsningen at muligheten til å lage stor avstand er tilstede. Så fort det gjelder delt omsorg, er hun dog opptatt av de få barna som opplever det slitsomt, uten å egentlig ha bekreftet at det er omsorgsløsningen som er problemet. Vi må høre på de som sier at delt omsorg er slitsomt, men overtale de som skulle ønske de hadde mer kontakt om at det ikke er like viktig.
    Vel, hva sier forskningen? En metastudie viser opplevelse av avvisning fra en av sine foreldre kan føre til negativ utvikling hos barn, i forhold til aggresjon, fiendtlighet, likegyldighet, depresjon, o.l. Man kan også lese om viktigheten av far i artikkelen «Fars betydning for barnets utvikling«. 
  • Det finnes altså tre metastudier som tar for seg delt omsorg, hvor barna bor vekselvis hos begge foreldre kontra de som bor mest eller utelukkende hos én. I alle disse kommer barna med delt omsorg klart best ut. Faktisk ligger de ikke langt bak barn i kjernefamilier der hvor det er med i sammenligningsgrunnlaget. Videre viser andre studier at begge foreldre er viktige for barnets utvikling og at for barn å oppleve avvisning fra en av foreldrene, kan føre til negativ utvikling. Barneombudets oppfatning er at det som forskning viser er det verste å utsette barn for etter samlivsbrudd, er det beste. Hva sier dette om kunnskapsnivået til Barneombudet?

Til slutt vil jeg vise til da barneombudet og Frode Thuen var med på Dagsnytt 18, på NRK, den 9. mars. Starter fra 15:45.

Barneombudet har ingen argumenter, hun gjentar bare fem ganger at man må ta gode, individuelle vurderinger som er best for det enkelte barnet. Hun avviser Frode Thuen og forskningen han trekker frem, uten å selv vise til noe som helst som underbygger hennes ståsted. Hun hevder at det er forskjellig lære på dette området, men kommer altså ikke med noe som helst. Hun hevder også flere ganger at dagens lov er nøytralt og fungerer utmerket, og trekker frem at foreldrene kan bli enige om «gode, individuelle vurderinger som er best for det enkelte barnet.»

Dessverre har Norge et Barneombud som ikke har kunnskap om hva som er best for barn etter samlivsbrudd. Det virker heller ikke som om Barneombudet ønsker å ta til seg kunnskap. Barneombudet hevder å ha barnets perspektiv, men det stemmer ikke. De punktene Barneombudet ikke vil endre, er punkter mødre tjener på med dagens lovverk. Det er også skremmende at Camilla Kayed, som er fagsjef hos barneombudet, har signert på brev til meg som viser at kunnskapsgrunnlaget deres begrenser seg til et veiledningshefte. Et veiledningshefte som bygger på tilbakevist forskning.

Hvorfor tør ikke mediene utfordre Barneombudet? Hva skjedde med gravende og undersøkende journalistikk?

Far, 36.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..