Barneombudet motarbeider barnets beste, del 1.

Licensed from: beste_medien_werbe_agentur / yayimages.com

På 8. mars kunne vi lese et innlegg av Barneombud Anne Lindboe i Aftenposten. Innlegget er et svar på Frode Thuen positive omtale av delt bosted, som han  skriver om i sin spalte. Barnaombudet ønsker igjen å vise sin motstand til delt bosted.

Hun begynner med å hevde at Frode Thuen glemmer barna og deres perspektiv. Hvorfor hevder Anne Lindboe igjen og igjen at delt bosted ikke handler om barna? Tilsynelatende fordi hun synser og henger seg opp i enkeltsaker, noe vi vil se i denne gjennomgangen. Hun hevder å være opptatt av hva barna synes. Dog klarer hun ikke legge frem noe annet en anekdotiske bevis, og blant disse er også veldig uklart om problemene faktisk handler om selve ordningen.

La oss nå gå grundig gjennom hva hun skriver, og hva hun underbygger sin motstand med.

Dette er barneombudets innvending: «Barneombudet får ofte henvendelser fra barn som forteller at det ikke er så greit å leve med delt bosted. Noen ganger kan det handle om stress i forbindelse med flytting, fravær av vante omgivelser og venner, og om å leve midt i stormen mellom to voksne som ikke klarer å samarbeide.»

1. De som kontakter barneombudet, er de som har det vanskelig. Derfor kan ikke Anne Lindboe bruke egne erfaringer som en mal. Akkurat som at friske folk ikke oppsøker legen, vil fornøyde barn la være å oppsøke barneombudet.
2. Stress i forbindelse med flytting handler ikke om delt bosted. Flytting mellom hjem er uansett en realitet der hvor 2 foreldre ikke bor sammen.
3. Fravær fra vante omgivelser og venner handler heller ikke om del bosted. Det handler om det samme som i punktet over. Det er også viktig å huske at det er dagens lovverk som gir den ene foreldren rett til å flytte med barnet uten samtykke. Barneombudet får altså henvendelser fra barn som synes disse tingene er vanskelig, og bruker det som argument mot en potensiell løsning på dette problemet.
4. Ofte handler konfliktene nettopp om at den ene flytter vekk med barnet eller forhindrer samvær. Å ha delt bosted som utgangspunkt legger opp til at man må samarbeide. Den gir ikke den ene forelderen makt over den andre. Dette vil også øke muligheten for at barne blir hørt.

At Anne Lindboe da fortsetter å kalle delt bosted for et voksenperspektiv, bekrefter en manglende respekt for den vitenskapelige konsensusen på området, og manglende kunnskap og respekt for barn, og deres behov. Det virker noe spesielt å hevde at konflikt mellom foreldrene skulle dempes av at barnet bor mest hos den ene og at denne alene skulle ha bestemmelsesrett. Faktisk ble det allerede i 1992 påvist at barna kom bedre ut med delt bosted, selv der hvor det var konflikt mellom familiene (Maccoby, E., & Mnookin, R. (1992). Dividing the child. Cambridge, MA: Harvard University Press..)  Denne infoen er hentet fra Linda Nielsen (2014) Parenting Plans for Infants, Toddlers, and Preschoolers: Research and Issues, Journal of Divorce & Remarriage, 55:4, 315-333, DOI: 10.1080/10502556.2014.901857

Anne Lindboe advarer mot å endre barneloven. Hva underbygger hun så dette med? «Vi kan ikke se at det finnes nok forskning som taler for at delt bosted vil løse problemet med manglende foreldresamarbeid etter et samlivsbrudd. Mange foreldre forteller at konflikter skyldes årsaken til, og forhold rundt, samlivsbruddet. En lovendring vil ikke kunne bøte på dette. »

1. Dette er et svakt argument mot delt bosted, med mindre det finnes forskning som viser at assymetriske bostedsløsninger løser det samme problemet. Om det ikke finnes nok forskning for den ene løsningen, betyr ikke det at andre løsningen er bedre.
2. Dette blir igjen anekdotiske bevis. I tillegg er det slik at dersom det stemmer, kan enkelte bostedforeldres motivasjon være å straffe forelderen.  Dersom man ser på hva de fleste foreldretvister handler om, så er det :
   • foreldreansvar
   • hvem barnet skal bo fast hos og/eller
   • samvær
     Med andre andre ord vil en lovendring sørg for at begge foreldre har samme innflytelse over valg som gjelder barn, barnet får ha større fleksibilitet rundt botid og -sted, og det vil også sørge for at samvær med begge foreldrene opprettholdes. Vil ikke dette være mer gunstig en dagens løsning?
3. Dessuten er formålet med endringen først og fremst at barna skal ha rett til begge foreldre. Ved å knytte lovendring opp mot foreldrenes uenighet, velger barneombudet å fokusere på de voksne. Hva skjedde med barneperspektivet?

Lindboe velger avslutningsvis og fokusere litt på barna igjen.
«Selv om delt bosted kan være bra for mange barn, har vi ingen forskning som viser at det er bra for alle barn. Den foretrukne løsningen bør derfor være den løsningen som er best for det enkelte barnet. Slik fungerer dagens lov.
Vår anbefaling er å beholde denne loven. Foreldre som sliter med å løse samlivsbrudd og uenighet, bør heller få mer hjelp hos familievernkontorene. Der bør også den viktigste stemmen av dem alle høres, nemlig barnets.»

1. Ingen løsning vil noen gang være best for alle barn. Å sette et slikt krav, er helt urealistisk. Det er også uredelig av barneombudet å vise til manglende forskning på et felt, når hun selv utelukkende underbygger egen sak på anekdotiske bevis.
2. Dagens lovverk har  ingen garanti for at man havner på den beste løsningen. Det man må være oppmerksom på er at man i dag kan komme til enighet om bostedsløsning. Dette vil fortsette ved en evt. lovendring. Der hvor endringen vil gjøre seg gjeldende er ved uenighet. Der sier dagens lovverk, Barneloven § 36 at » Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei. « Altså hos EN av foreldrene. Det vil si at loven legger opp til en løsning som forskning viser er verre en delt bosted. Her vinner nesten alltid mor frem.
   Det står videre i paragrafen at » Dersom det ligg føre særlege grunnar, kan retten likevel avgjere at barnet skal bu fast hos begge. « Men ofte ses saker som kommer opp i rett på som konflikter. Ved å følge barneombudets tankegang, burde da barnet bo hos den ene. Som ofte kan være den dårligste løsningen.
3. Barneombudet anbefaler å beholde dagens lovverk, men argumenterer mot endringer som ikke er foreslått. Dette tyder på at barneombudet ikke er helt ærlig omkring sine hensikter. Videre henviser hun til familievernkontorene. Dessverre er ofte meklerne ved familivernet negative til delt bosted, og dermed vil man risikere at den beste løsningen for barnet slett er hva man faller ned på etter et besøk hos disse.
4. Anne Lindboe fremstiller det som at barn ikke blir hørt om delt bosted blir et utgangspunkt. Denne logikken er dog ganske feilslått. Barnet vil jo ha like mye uttalelsesrett ved en lovendring. Om barnet skulle føle dette presset, har jo ingen betydning, da løsningen også er mulig i dag. Hvorvidt barnet føler ett press, handler jo ikke om det. Dessuten kan barnet like gjerne føle et press om å velge den éne forelderen, kanskje også den barnet egentlig vil bo minst hos. Dette får man ikke kontrollert uansett.

Licensed from: CartoonResource / yayimages.com

Det er langt større sjanse for at barnet blir hørt om foreldrene har delt omsorg. Det gjør at barna har 2 foreldre de kan snakke med. Med dagens løsning kan bostedsforelderen ta valg som samværsforelderen ikke kan motsette seg. Barnet har da ingen reéll uttalelsesrett. Dessuten er det slik at delt bosted innebærer 35-65 % botid. Dersom barnet kan velge innenfor disse rammene, samtidig som foreldrene ikke mister verken rettigheter eller forpliktelser overfor sine barn, vil det fremstå som en langt bedre løsning totalt sett, enn hva dagens ordning gjør. At barneombudet er en motstander av delt bosted, likestilt foreldreskap, og den manglende viljen hun viser til å ta inn over seg forskningen, tyder på at hun har en annen agenda, enn barnas beste, i denne saken.

Frode Thuen svarte på kritikken 9. mars.

Anne Lindboe og Frode Thuen møttes også i Dagsnytt 18, 9. mars 2016. Jeg kommer til å skrive kort om det i neste innlegg.

Far, 35.