Manipulasjon av barnevern og domstol

Det ble i dag publisert en artikkel i nettavisen om manipulasjon av barnevern og domstol. Det fremkommer at manipulasjon er vanlig i saker med høy konflikt. Dette er det en rekke foreldre som kan bekrefte. Men det er ikke bare beskyldninger om overgrep. Det er også en taktikk jeg selv har fått erfare, som handler om at far (i mitt tilfelle) fremstilles som så konfliktskapende som mulig, for så å hevde at dette påvirker mors omsorgsevne. Jeg fikk disse anklagene mot meg, uten at de kunne bekreftes på noen måte. Det ble heller ikke forklart nærmere. Det ble hevdet at det kunne dokumenteres og at vitner kunne illustrere dette, men vitnene ble trukket, og dokumentasjonen aldri lagt frem. Likevel blir ikke dette gjennomskuet av domstolen. Det virker som om de aksepterer anklagene uten videre bevis. Dommeren jeg hadde mente at selv om det ikke var påvist, måtte man «ta høyde for at mor hadde følt det sånn». Med andre ord, skal man legge vekt på ting som er ille dersom de var tilfelle, selv om ingenting tyder på det. Jeg hadde forresten gode argumenter for at situasjonen ikke kunne være slik mor fremstilte den. Disse ble dog ikke vektlagt.

Vi ser nederst i artikkelen en tingrettsdommer som sier at man ikke kan ta sjansen på at slike beskyldninger ikke er riktige. Dette er en skremmende uttalelse. I en slik situasjon burde barnet undersøkes på en skånsom måte. Videre burde den anklagende part forklare hvordan den kjenner til dette og hvilke indikasjoner den har. Det krever grundig utredning. Det kan ikke være nok å bare hevde noe, og dermed vinne frem. Da tar man jo en like stor sjanse, ved at man kanskje overlater barnet til den som faktisk absolutt ikke burde ha omsorgen. Men dette forteller litt om mangelen på kompetanse i domstolen. Dommeren forteller også at de sakkyndige har stor innflytelse, som bekrefter dette. De har med andre ord ikke tro på egne vurderingsevner, og antar at den sakkyndige har ekspertise, og vet hva han eller hun snakker om. Dessverre er dette ikke tilfelle i mange saker. Sakkyndiger gjør overfladiske utredninger, og lener seg på generelle standpunkter. når de kommer med sine uttalelser. For foreldre som leser disse er det ofte svært overraskende å se hva de sakkyndige konkluderer med.

En annen ting som jeg også vil fremheve, er at forelderen ikke er alene om å manipulere. De fleste er representert av en advokat. Advokatens jobb burde være å komme med råd som gir muligheter for et godt samarbeid, ikke å knuse motparten. Dessverre er det mange advokater som uten å blunke, hjelper sin klient i å manipulere. Det er også tilfeller hvor de faktisk oppfordrer klienten sin til å angripe motparten. Jeg har selv opplevd dette. Advokaten får mor til å kreve ting hun ikke i utgangspunktet har ønsket, bare for å forverre ting ytterligere.

Jeg tror dog at manipulasjon ikke fungerer helt uten videre. Men når vi har et system som i utgangspunktet ikke fremmer likeverd; som forutsetter at mor er viktigst; som har en underliggende tanke om at far som oftest er konfliktskaperen, osv., så ender vi opp med et system som har lettere for å tro på mor, og å utvise skepsis for far.