Psykiater Bjørn Lande spør i en kronikk i Vårt Land om KrF skal lytte til far eller baby når det gjelder foreldrepermisjon. Jeg mener det er uheldig å fremstille dette som to motsetninger.
Meg bekjent finnes det ikke nyere forskning som viser at barn knytter seg til kun én primær omsorgsperson. Landes beskrivelse av barnets behov høres mer ut som det tilknytningsteoriens far John Bowlby beskrev som monotropi, som gikk ut på at barn hadde sterkest tilknytning til mor, og at separasjon fra mor på noen som helst måte hadde store negative konsekvenser. Dette er dog noen de fleste forskere og fagpersoner har gått bort fra for mange år siden, da undersøkelser ikke underbygde dette synet.
Tvert imot virker det å være enighet om at barn knytter seg til flere personer. Når begge foreldre engasjerer seg i barnet, vil barnet ofte utvikle en sterk tilknytning til begge to. Dette er altså ikke forbeholdt mor, og det virker derfor noe underlig å hevde at barnet vil forme et slags tilknytningshierarki.
Lande skriver «Et nyfødt barn kan holdes og stelles av en fremmed uten at det viser tegn til angst. I løpet av det første halve leveåret endrer dette seg radikalt.» Det er mulig at fremmede har denne effekten på barn, men er far en fremmed for barnet? Det er en merkelig antydning. I tillegg samsvarer dette dårlig med at Lande videre sier at graviditeten og frigjøring av oksytosin under fødsel og amming innbærer at en dyp kontakt etableres med mor tidlig i barnets liv. Det at barnet ikke reagerer på fremmede tyder på at tilknytningen er noe som skjer etter hvert, og det samsvarer også bedre med funn som viser at barn utvikler tilknytning til hver forelder. Det er den individuelle forelderens evne til å gi barnet trygghet og omsorg som er avgjørende. Oksytosin frigjøres for øvrig også under samspill mellom barn og far.
Poenget er ikke at far skal erstatte mor, men at far også får ta del i den første tiden av barnets liv. Det er heller ikke slik at mor er borte i ukesvis mens far har permisjon. Så hun vil få anledning til å tilbringe tid med barnet utenom jobb. Jeg synes vi skal unngå å redusere dette til at det bare handler om mekanisk likestilling. Det er også viktig at mødre ikke skal føle skam for å ikke være hjemme i permisjon i ett helt år fordi fagpersoner gir råd som er svakt funderte. Barna tjener faktisk også helsemessig på å utvikle gode forhold til begge foreldre. Det er viktig.
Far, 40
Følg og lik meg på Facebook og Twitter!
#FortsattPappa
Fars Kamp mot Systemet 