Samvær og karantene

Mitt eldste barn bor i Sverige, noe som gjør samvær vanskelig nok under normale omstendigheter. Så kom koronapandemien. Siden grensen fra Sverige til Norge stengte i mars i 2020 har reglene bare blitt strengere, men jeg mener at gruppen jeg tilhører i denne situasjon behandles for strengt. Hvorfor må jeg – som henter et barn til samvær, som kjører bil; som må ha negativ test for å krysse til Sverige; som testes igjen på grensen til Norge på tilbakeveien; gjennomfører samværet hjemme; kjører i barnet tilbake i bil etter samvær; igjen må ha negativ test over til Sverige; tar farvel med barnet ved overlevering, men ellers kun sitter i bilen; som testet på nytt tilbake til Norge – gå i karantene?

Koronapandemien har ført til restriksjoner og nedstenging. De som blir veldig sjuke av viruset trenger omfattende behandling, og jeg har forståelse for at det gjøres tiltak for å opprettholde en viss kontroll over dette. Jeg har bidratt så godt jeg kan. Jeg bruker munnbind i butikken, og ved levering i barnehage. Jeg vasker hendene eller bruker håndsprit før og etter ærender, som jeg også har veldig få av. Jeg jobber hjemmefra.

For 6 år siden mistet jeg foreldreansvaret for mitt barn eldste. I følge dommen hadde begge foreldre normalt gode omsorgsevner, barnet var sterkt knyttet til begge, og mor hadde ingen konkrete planer om å flytte til Sverige på tidspunktet, men hadde likevel et «sterkt ønske» om det på sikt. Og det ville være bedre om mor fikk flytte til Sverige enn om hun måtte bo i Norge mot sin vilje fordi far ikke samtykket til at hun flyttet deres felles barn dit. Mer skulle det ikke til, og påkjenningen for både barnet og meg er stor, med den avstanden som er mellom oss. Likevel følger jeg opp og henter til samvær annenhver helg og i alle ferier, for å gjøre det beste ut av situasjonen. Jeg reiser for å gå på foreldremøter, elevsamtaler, skoleavslutning, m.m. 7-8 timers kjøring hver gang. Jeg har også foreldreansvar etter svensk rett, såkalt «vårdnad».

Så kom korona. Den norske grensen stengte. Ingenting om unntak for foreldre med barn på andre siden av grensen. Ikke før jeg selv tok kontakt med politikere som satte i gang en prosess, og fikk oppdatert unntakene til å gjelde oss fra slutten på april (det var for øvrig Tor Andre Johnsen og Silje Hjemdal, og noen av deres partikolleger som satte i gang dette.)

Så jeg har kjørt over grensen til Sverige, hatt med dokumentasjon og hentet til samvær. Fordi moren ikke har sertifikat og annen transport mellom landene er redusert har jeg også kjørt og blitt møtt rett over grensen på vei tilbake. Jeg kjører altså fra et lite sted øst for Oslo i Norge, til rett utenfor et lite sted ved Vänern i Sverige, henter barnet på skolen og kjører tilbake til Norge, annenhver fredag. På søndager kjører jeg barnet rett over grensen hvor moren venter, og så hjem igjen.
I 2021 har det dog blitt strengere regler. Først måtte jeg begynne å registrere hver gang jeg skulle reise inn i Norge. Det går greit, jeg registerer det digitalt, både før fredags- og søndagsturen. Så måtte jeg begynne å ta en hurtigtest på grensa. Jaja, det er jo greit at de sjekker også.

 
Så stenger plutselig Sverige grensa. Det blir bestemt mens barnet er på samvær, men gjelder fra natt til mandag. Barnet må likevel i karantene i Sverige etter samværet, og gjennomføring av samvær fremover blir usikkert. Karantene etter hvert samvær er jo ikke mulig for et barn som går på skolen.
Heldigvis kommer unntakene fort på plass i Sverige, og vi som gjennomfører samvær har unntak. Barnet slipper også karantene etter samværene.
Kort tid etterpå innføres dog krav om negativ test i tillegg, for forelderen som skal krysse grensen til Sverige. Den må være maks 48 timer gammel. Jeg søker opp testsenter og finner ut at dersom jeg ikke symptomer koster denne meg snaue 500 kr. Jeg må likevel ha den, så jeg bestiller time slik at den tas innen 48 timer før jeg vil være ved grensa ved neste samvær. Jeg får vite at svar vil foreligge fra 1-3 virkedager etter testing. Jeg må altså satse på at testen er klar før jeg skal over. I verste fall er den klar én dag for seint, og da er den i tillegg for gammel. Heldigvis får jeg svar dagen etter – testen er negativ- og jeg kommer meg over. På vei tilbake må jeg ta hurtigtest på grensa til Norge. De ringer om den er positiv. Jeg blir ikke oppringt. Vi har samvær i to dager, og så er det tilbake til Sverige igjen. Denne gangen bruker jeg testen jeg tok inn til Norge på fredag, men det gjør også at samværet må forkortes, på grunn av 48-timerskravet. Deretter skal jeg over grensa til Norge nok en gang, og til ny hurtigtest. Nå får jeg også vite at jeg må i karantene. fordi jeg har «vært i Sverige», og at slik vil det være fremover. Jeg kan oppheve arbeidskarantenen ved å ta en ny PCR-test tidligst tre døgn etter ankomst, nok en gang til 500 kr. Dersom dette vedvarer kan jeg i teorien ende opp med å betale opptil 24.000,- i året for å oppretholde kontakt med barnet mitt og for å slippe jobbkaranten fra og med torsdag etter samværhelgen. Heldigvis jobber jeg hjemmefra.

Tenk dog litt over hvilke begrensninger dette setter for foreldre og barn etter brudd, når de bor på ulik side av grensen. Jeg kjører bil for å hente barnet. Jeg stopper kanskje for å gå på do, men bruker da fasiliteter hvor jeg ikke er i kontakt med andre mennesker, og sitter ellers i bilen hele veien. Både ved henting og levering hhv 3,5 time og 20-30 minutter. Jeg gjennomfører ikke samværet i Sverige, så jeg oppholder meg heller strengt tatt ikke der, men det er slik det formuleres i innreiseregistreringen, altså som «opphold i Sverige». Jeg må teste meg og gå i karantene fordi jeg har kjørt bilen over grensa. Jeg tok en PCR-test forrige onsdag, og den var negativ. Jeg tok en hurtigtest forrige fredag, den var negativ. Ny test på søndag, negativ igjen. Jobber hjemmefra, sitter i bilen ved henting og levering, tre negative tester på under en uke, men må fortsatt i karantene. Jeg kommer til å være konstant i karantene, bortsett fra torsdager dagen før samvær.

Hadde jeg jobbet med noe annet, eller hadde jeg hatt dårligere økonomi, så hadde jeg måtte velge mellom å ikke kunne treffe mitt eget barn, eller risikere å ikke ha jobb. Dette er noe jeg og andre i samme situasjon må forholde oss til i det daglige. Kan ikke de som tar avgjørelser på grensen få bruke skjønn?

Far, 40

Følg og lik meg på Facebook og Twitter!
#FortsattPappa