Jeg har fått med meg at det har blitt mye oppstyr i Danmark, tilsynelatende fordi delt bosted etter samlivsbrudd har ført til mer konflikt mellom foreldrene. Er det virkelig slik?
Jeg vet ikke hvor mange som kjenner til det, men Danmark innførte regler 1. april 2019 som sa at foreldrene skulle ha delt bosted i en periode på tre måneder, i forbindelse med en såkalt refleksjonsperiode for å reflektere rundt hvorvidt man faktisk ønsker skilsmisse. Dette har ikke fungert så bra, med flere konflikter, og det virker som at en del danske politikere av den grunn ønsker å oppheve disse endringene.
Det jeg er litt bekymret for nå, er om enkelte kommer til å knytte konflikten til delt bosted utgangspunkt. Derfor vi jeg argumentere for at man ikke har grunnlag for en slik påstand. En av grunnene til det er at flere foreldre f.eks. har uttalt at de har unngått å flytte ut, fordi de har fryktet at de skal påvirke deres mulighet til å fortsatt ha bostedsforelderrollen etter at refleksjonsperioden er over.
Hele problemet ser ut til å ligge i at man gjør små endringer. Jeg synes jeg hører noen si «Vi er ikke mål, men det er et lite skritt i riktig retning». Men det vi trenger er å faktisk gå helt til mål med en gang. Det er ingenting som tilsier at barn med ett bosted har det bedre, mens det er tegn på at barn som bor hovedsakelig og utelukkende hos én forelder oftere har psykosomatiske problemer. Derfor er det paradoksalt å ha et lovverk som legger opp til den sistnevnte løsningen. Små endringer som gjør likeverdig foreldreskap tilgjengelig et kort øyeblikk, for å så kunne tas vekk det neste, gjør tilsynelatende prosessen vanskeligere, i tillegg til faren for at utvikling får et tilbakeskritt.
Det er ikke bedre for barna at foreldrene ved bruddet skal måtte avtale om begge skal ha lik avgjørelsesmyndighet eller ikke, og at de ved uenighet henvises til retten som skal bestemme at den ene skal miste innflytelse over avgjørelser rundt sitt eget barn. Det Danmark gjorde var ikke å gjøre delt bosted og tilnærmet lik botid til et utgangspunkt. Det de gjorde var å fortsatt ha en ordning hvor foreldrene må avtale slik som før, og slik som de må i Norge, men at de ikke kunne gjøre det før det hadde gått tre måneder. Dette førte altså tydeligvis for en del til at de fryktet å tape på å ev. flytte ut, og dette tvang dem nærmest til å fortsette å bo tett på hverandre i en periode hvor de kanskje hadde trengt litt avstand fra hverandre.
Delt bosted og lik botid hos foreldrene som utgangspunkt etter samlivsbrudd har støtte i forskning og studier. Foreldre i brudd kan være frustrerte og bitre på hverandre. Bruddet er ikke en tid for å skulle måtte avtale hvorvidt de skal være likeverdige mht. til barna, eller ikke. De skal ha fokus på barna, og ikke seg selv. Derfor må det være delt bosted som er utgangspunktet. Barna må få beholde dem begge som likeverdige omsorgspersoner i livet sitt. De foreldrene som har behov for det, må få hjelp til å finne måter å legge til rette for at barna for det så bra som mulig etterpå. Å få barn kommer med et ansvar. Er du forelder må du forvente å ofre noe for å oppdra og ta vare på barna. Det er det som må være i fokus etter bruddet, ikke bostedsforelderen.
Far, 39
Følg og lik meg på Facebook og Twitter!
#FortsattPappa
Fars Kamp mot Systemet 