Da har det nok en gang kommet en studie som kommer frem til at delt bosted er den beste løsningen ved samlivsbrudd. Så hvorfor er dette så vanskelig for politikere og fagaktører i Norge å ta til seg?
Det er ikke lenger mulig å overse at delt bosted, forstått som tilnærmet lik botid og omsorgsfordeling mellom foreldrene etter et samlivsbrudd, er det beste alternativet for barn. Samme resultater går igjen i studier fra ulike land, nå senest en studie fra Norge. Det er selvsagt også viktig å se dette i sammenheng med delt bosted juridisk, som i Norge gjerne henger sammen.
Tidligere har barneombudet vist seg å være en motstander av denne ordningen som utgangspunkt i barneloven, da dette ikke «er best for alle barn». En slik innvending er dog meningsløs av flere grunner, da ingen ordning er best for alle barn. Likevel er det slik at dersom man kan ha ett av to utgangspunkt, så er nødvendigvis det utgangspunktet som er best for de fleste barn det riktigste. I tillegg må man huske på den juridiske delen. Å hevde at et likeverdig utgangspunkt juridisk ikke er best for alle barn, vil man ikke ha grunnlag for. Det er viktig å forstå at barneombudets tanke om at barneloven i dag er uten noen bestemt ordning som utgangspunkt er feil. Barneombudet har nemlig gått ut fra at dagens utgangspunkt er at foreldrene kan avtale hvilken ordning de vil ha, og at dette betyr at ingen av ordningene har noe fortrinn, men må velges utfra hva som passer best for barna. Dette er en stor misforståelse av hva et utgangspunkt innebærer.
Et utgangspunkt er nemlig ikke hva man potensielt kan avtale, men hva som gjelder dersom man ikke bli enig om noe annet. I følge norsk barnelov må en ev. uenighet rundt ordning avgjøres rettslig, og retten pålegges å bestemme at barnet skal bo fast hos den ene forelderen. Dette betyr at utgangspunktet i praksis er fast bosted hos den ene forelderen, som igjen som oftest betyr at barnet bor mest hos denne. Det er er et sted mellom 26 – 43 % av barn som har lite til ingen kontakt med sine fedre, som igjen tyder på at resultatet av dagens barnelov fører til at svært mange barn helt unødvendig har den ordningen som kommer dårligst ut, nemlig å bo hovedsakelig eller utelukkende hos den ene forelderen. Dersom foreldrene er uenige og ikke går til retten, vil det også være en stor sannsynlighet for at den ene forelderen begår selvtekt.
Et utgangspunkt i barneloven må bygge på hva som er best for barn på generelt grunnlag. At foreldrene stiller likt juridisk etter samlivsbruddet er helt nødvendig. Muligheten til å avtale andre ordninger skal være tilstede, men så fremt man ikke avtaler noe annet, gjelder utgangspunktet. Justering av botid er også mulig, uten at foreldrene mister juridiske rettigheter eller avgjørelsesmyndighet. Retten gis mulighet til å redusere botid eller fjerne avgjørelsesmyndighet kun dersom særlige grunner foreligger.
Far, 39
Følg og lik meg på Facebook og Twitter!
#FortsattPappa
Fars Kamp mot Systemet 