Politikere, fagpersoner og offentlige aktører imot delt bosted som utgangspunkt i barneloven: Skam dere!

Jeg er opptatt av barns rett til begge foreldre etter samlivsbrudd, noe som virkelig ikke får nok oppmerksomhet her i landet.

Derfor følger jeg med på det dere politikere, dere dommere, dere advokater og dere fagpersoner gjør og sier. Jeg skulle ikke ha sittet her og skrevet og blogget om disse tingene; jeg skulle ha fulgt barnet mitt på fritidsaktiviteter, hjulpet med lekser, gitt trygge rammer og en god oppdragelse. Men dere har bestemt at jeg ikke skal få være en likeverdig forelder etter samlivsbrudd dersom mor ikke vil, eller «særlige grunner» taler for det i retten. «Særlige grunner» for å anses som likeverdige? Deres fordommer mot fedres omsorgsevner fører til tap av kontakt mellom tusenvis av barn og deres fedre. Skam dere!

Dere stjeler barndommen fra barn, med deres floskler om «barnets beste». Barn flyttes langt vekk fra sine fedre fordi mor ønsker å flytte, til «barnets beste». Barn nektes samvær med sine fedre, uten at det finnes grunnlag for det, og uten at det får reelle konsekvenser for de som saboterer samværet. Tallene viser at så mange som ca. 50.000 – 90.000 fedre har lite til ingen kontakt med barna sine etter samlivsbrudd. Forskning viser oss at dette tapet av kontakt i mange tilfeller fører til negative konsekvenser for barna. Likevel fortsetter dere å sette kvinnesakspolitikk foran barnas interesser.

Forskningen de siste tiårene har også vist oss at det er barna som fortsetter å ha kontakt med begge foreldre etter samlivsbrudd som klarer seg best. Hvordan kan dere se bort fra disse funnene, og konsekvensene dagens lovverk og retningslinjer har for barn som følger av disse? Dere sier at det er viktig at fedre har lang permisjonstid sammen med barna, at fedre tar en større del av omsorgen i familien. Men så fort samlivsbruddet er et faktum reduserer dere fedre til annenrangs omsorgspersoner.

Dere later som at gjeldende lovverk handler om barna, selv om dere vet det ikke stemmer. For la oss være ærlige: Det er ikke barnet som tjener på at mor kan flytte dem milevis unna far pga. «arbeid, utdannelse og nettverk». Det er ikke barnet som tjener på delt bosted ikke kan velges dersom det er imot «den ene forelderens vilje». Dere later som at delt bosted handler om «foreldrerettferdighet», selv om det er fast bosted hos én forelder som vektlegger forelderens behov. Dere begrunner deres motstand mot et likeverdig utgangspunkt med at delt bosted ikke passer for alle barn, selv om barn med lite til ingen kontakt er de som oftest får problemer.

Når dere har hatt endringer i barneloven ute til høring har dere valgt å lytte til dem som er imot endringer pga. at det rammer kvinners privilegier eller individuelle rettigheter, i stedet for å lytte til dem som setter barna først. Hvor mange som er uenige er visst viktigere for dere enn hvorfor de er uenige.

Dere har gjort et valg om å sette kvinnesak foran likeverd og foran barnas beste, på et område hvor kvinner fra før har mest makt, også juridisk. Jeg som er «samværsfar» ønsker å si ifra. Jeg vil være en stemme for de fedrene i samme situasjon som ikke tør å si ifra i frykt av konsekvensene for sin egen situasjon. Jeg gjør dette for barnas skyld. Jeg ønsker ikke å kjempe mot mor – jeg ønsker samarbeid og likeverd. Samtidig vil jeg ikke at noen få kvinnesakskvinner skal bli hørt over kunnskap og vitenskap om barns behov og velvære. Jeg ønsker at barna skal få beholde hele sin familie etter et brudd. Det inkluderer både mamma og pappa, besteforeldre på begge sider, tanter og onkler. Det er så enormt mye bedre enn hva dagens system legger til rette for.

Far, 39

Følg og lik meg på Facebook og Twitter!
#FortsattPappa