Ulike reaksjoner på lignende situasjoner.

Photo by burak kostak on Pexels.com

Aftenposten skrev for litt siden om Mahsa Aghabararian som ble utvist fra Norge. En av tingene det ble mye reaksjoner på var at hun hadde en liten datter på 6 måneder. Å sende mor fra et så lite barn, var vanskelig for å forstå for mange. Hvorfor er dette så mye vanskeligere å akseptere for enn da høyesterett i sommer bestemte at en italiensk mor skulle få flytte med to barn på 4 og 6 år til Italia, med tap av kontakt med far som konsekvens?

Selv om det er ulikheter, slik som at mor og far i HR-saken hadde gått fra hverandre, så er konsekvensene veldig like. Barna mister kontakt med en viktig omsorgsperson. Mht. Mahsa Aghabararian ble det i Aftenposten lagt mye vekt på at hun fikk beskjed om at hun måtte opprettholde kontakt med datteren via telefon og internett. I HR-dommen skrev HR «Den daglege kontakten med far må varetakast gjennom bruk av telefon og internett. « Selv om det er aldersforskjell og barna på 4 og 6 år selvsagt har noe mer forståelse for bruk av tlf. og internett, så er det svært begrenset hva slags kontakt som kan gjennomføres på denne måten, også på dere alder. En vesentlig forskjell ligger også i at HR-dommen får konsekvenser for fremtidig rettspraksis. Media reagerte ikke på den, og har ikke skrevet ett ord om dommen, mens UDI-saken ble nevnt i flere stor medier. Politikere reagerte; UDI lovet ny gjennomgang og skulle fjerne formuleringen om kontakt via telefon og internett fra sine vedtak, og snudde vedtaket til slutt. Mht. til HR-saken jobbes det ideelt for å samle inn midler for å få saken til EMD.
UDI-saken pådro seg også annen oppmerksomhet, og jeg skal ta for meg det i neste avsnitt, at tilknytningsforskere reagerte på «sjokkerende mangel på psykologisk kunnskap om tilknytning.»

Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson reagerte altså ganske kraftig på UDIs uttalelser om at mor kunne opprettholde kontakt via nett og telefon. I og for seg ikke noe feil ved en slik reaksjon. Det eneste er at de i den forbindelse kommer med opplysninger som får meg til å sette spørsmålstegn ved deres tidligere arbeid med råd om barnets beste ved samlivsbrudd. Ingen av psykologene har publisert forskning, så vi kan fastslå at de baserer seg på eksisterende kunnskap. Brandtzæg har forfattet Bufdirs tidligere anbefalinger for barn etter samlivsbrudd, og i flere artikler fra media er det åpenbart at begge to er samkjørte på dette. De har gitt ut bøker sammen, og driver Tilknytningspsykologene sammen. De nevnte anbefalingene er ganske klare på at barna de første tre årene skal være forsiktige med overnattingssamvær borte fra sin «primære omsorgsperson». Tanken om én psykologisk forelder kalles monotropi. Den innebærer at barnet knytter seg til én omsorgperson, og at det derfor er viktig å etablere denne tilknytningen de første leveårene. Det er ingenting i forskning som støtter en slik teori, siden barn knytter seg til flere personer. Det er likevel denne teorien som tilsynelatende ligger til grunn for anbefalinger om begrenset overnattingssamvær de første årene.

Merk dog hva Brandtzæg og Torsteinson sier om tap av kontakt mht. UDI-saken.

«Facetime eller telefonsamtaler blir dermed ikke tilstrekkelig for å opprettholde en helsefremmende tilknytningsrelasjon.»

Brandtzæg og Torsteinson

Da vil jo dette åpenbart også gjelder for barn og fedre etter brudd. For å opprettholde en helsefremmende tilknytningsrelasjon må de også ha en like omfattende kontakt som mor og barn.

Tap av en elsket tilknytningsperson er en av de mest smertefulle opplevelsene vi kjenner til, særlig egen omsorgsperson. Forskning bekrefter at tap av omsorgsperson er en potensielt traumatisk hendelse som innebærer mulige konsekvenser for barnets psykiske fungering over tid.

Brandtzæg og Torsteinson

Det er ikke slik at Brandtzæg og Torsteinson rett ut har sagt at far ikke bør være i bildet, eller at far ikke er viktig etter et samlivsbrudd. Likevel er det i praksis slik at de anbefaler en skjev fordeling, som gir folk en forståelse av at den ene forelderen er langt viktigere enn den andre, og at dette er faglig underbygget. Når dette så følges opp i retningslinjer og lovverk er konsekvensen i mange tilfeller at barn ender opp med lite til ingen kontakt med sine fedre etter brudd, og dette er altså omsorgspersoner som de – i de aller fleste tilfeller – har en god tilknytning til. De sier nærmest at å følge deres egne anbefalinger kan være traumatisk og ha konsekvenser for barnets psykiske fungering. Det neste avsnittet er nesten det mest påfallende.

Tap i alderen null til tre år synes å ha størst konsekvenser for barnets fungering. De minste barnas selvopplevelse og trygghetsfølelse er uløselig forbundet med tilknytningspersonene. Fordi de minste barna ikke har utviklingsmessige forutsetninger for å forstå eller kommunisere om tapet, vil oppgaven med å hjelpe barnet med tapet også være ekstra komplisert.

Brandtzæg og Torsteinson

Det er barna i denne aldersgruppen Brandtzæg i Bufdirs anbefalinger anbefaler mest forsiktighet med overnattinger for. Den gruppen som tap av forelderen har størst konsekvenser for. Er psykologene klar over at dette blir ganske inkonsekvent?

Det er vanskelig å nå frem i kampen for en barnelov med likeverdig utgangspunkt, og det å oppleve fagpersoner motarbeide dette gjør det ekstra utfordrende. Men å se at de samme fagpersonene i tilknytning (no pun intended) til en annen sak langt på vei erkjenne at tapet av kontakt med omsorgsperson kan være veldig alvorlig, og dermed underbygge at en nær relasjon til begge er desto enda viktigere etter et brudd, er nesten litt frustrende. For jeg er usikker på om de forstår at dette kan overføres til samlivsbrudd.

Far, 39

Følg og lik meg på Facebook og Twitter!
#FortsattPappa

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..