Mari Trommald, BUFDIR.
Barnas interesser kommer i annen rekke for BUFDIR.
I 2014 sa BUFDIRs direktør Mari Trommald at «Vi vet at for små barn under tre år vil delt omsorg, i de aller fleste tilfeller ikke være til barnets beste.» Det var i forbindelse BUFDIRs utgivelse av en brosjyre med anbefalinger rundt bosted i forbindelse ved samlivsbrudd, med tittelen «Barns beste ved samlivsbrudd». I 2017 gir hun dog en helt annen oppfatning, og skriver følgende i et tilsvar til en kronikk om samvær: «Det vil si at vi per i dag verken har tilstrekkelig kunnskap til å si at de minste barna tar skade av hyppige overnattingssamvær eller tilstrekkelig kunnskap til å si at de ikke gjør det. Poenget er at vi ikke vet.» Så hva skjedde i mellomtiden?
Trommalds tilsvar var egentlig et «plagiat» av hennes kollega Wenche Mobråthens innlegg i Psykolgtidsskriftet i januar 2017. Innlegget var ment å presisere deres standpunkter i brosjyren som hadde blitt utfordret av psykiater Dag Furuholmen. Mobråten var enig i at det var grunn til å sette spørsmålstegn ved kunnskapsgrunnlaget for deres anbefalinger. Hun ville dog trekke frem en svensk kunnskapsoppsummering fra 2015. Slike oppsummeringer vektlegges fremfor enkeltstudier når BUFDIR skal vurdere effekten av delt bosted på de minste barna, kunne hun fortelle. Videre skrev hun at de utfra denne kunnskapen ikke kunne si hva effekten var. Hun forklarer: «Derfor bygger våre anbefalinger på det vi vet i henhold til generell utviklingspsykologisk kunnskap om de minste barnas behov» og «Brosjyren bygger nettopp på denne kunnskapen, som vi mener er tilstrekkelig til å gi generelle råd til foreldre om å utvise varsomhet når de skal lage en plan for overnattingssamvær for de aller minste.»
BUFDIRS brosjyre ble utgitt i 2014 og kunnskapsoppsummeringen Mobråthen viste til kom i 2015. De har altså ikke benyttet den i forbindelse med utarbeiding av brosjyren. Jeg ba selv BUFDIR om en litteraturoversikt. Det viser seg å være seks (6) enkeltstudier som er kunnskapsgrunnlaget for brosjyren. Alle studiene tar for seg bostedordninger og små barn, men de gir ikke grunnlag for å konkludere med at man bør fraråde overnattinger hos samværsforelderen. Likevel gir BUFDIRS brosjyre klare anbefalinger i retning av å unngå samværsovernatting. To av studiene som er brukt er internasjonalt kritisert for å konkludere på svakt grunnlag, og komme med konklusjoner som ikke stemmer med funnene. De er dog brukt mye i norsk sammenheng, fordi de konkluderer med det synet fagmiljøet fremmer. Ingen av disse studiene handler om noe som kan beskrives som «generell utviklingspsykologisk kunnskap». Mobråthens påstand fremstår dermed som uriktig. For dersom anbefalingene bygger på utviklingspsykologisk kunnskap, hvorfor finnes ingen referanser til denne kunnskapen i litteraturlisten? Hvorfor er det ikke inkludert litteratur som er relatert til større barn, som anbefalingene også gjelder for? Ikke minst: Hvorfor sa Trommald at de visste delt omsorg ikke var det beste for de fleste små barn, og at brosjyren deres sa nettopp dette, dersom de ikke baserte seg på studiene som hevdet dette?
Dette er faktisk veldig alvorlig for mange barn, da disse anbefalingene er grunnlaget for retningslinjene på mange av landets familievernkontor, og de er utelukkende hva Barneombudet bygger sin kunnskap om temaet på. Flere politikere viser til Barneombudet for å forsvare sin politikk på feltet. Hva slags retningslinjer risikerer vi å få når beslutningstakere bygger dem på utsagnene til Barneombudet, hvis kunnskap er begrenset til én brosjyre? Når vi i tillegg vet at brosjyren er utgitt av en annen aktør som selv erkjenner å ikke ha kunnskap, og dermed potensielt gir dårlige anbefalinger, lover det ikke godt.
Mobråthen avslutter med å fortelle at de har engasjert Kunnskapssenteret for helsetjenesten, (en del av FHI) for å utarbeide en «systematisk oversikt om effekten av delt bosted på barns utvikling og psykiske helse». Den kom ut i september i år. Men vi ender opp med mer av det samme. De gjennomgår f.eks. bare 5 studier på barn 0- 6 år, og 4 av de 5 studiene de tar for seg er de samme som er brukt som grunnlag for de tidligere anbefalingene, som BUFDIR allerede har avgjort at er for tynt til at de kan konkludere. Spørsmålet er hvordan BUFDIR vil bruke dette med tanke på anbefalinger videre.
Far, 37
Følg og lik meg på Facebook og Twitter!
#FortsattPappa
Fars Kamp mot Systemet 