Dette er et kort innlegg, for å gjøre oppmerksom på en artikkel som ble utgitt i dag, på forskning.no. Nettstedet viser til denne studien. Jeg oppfatter at den avviker noe fra artikkelen, så jeg skal sjekke opp det. Artikkelen er uansett interessant.
Licensed from: phovoir / yayimages.com
For kort tid tilbake var direktøren og en avdelingsdirketør i BUFDIR ute og skrev at de ikke har grunnlag for å fraråde delt omsorg, til tross for å ha gitt ut et hefte med anbefalinger hvor de klart fraråder løsningen, uten å påpeke nevnte manglende kunnskapsgrunnlag. Begge viser da til at en svensk kunnskapsoppsummering fra 2015 som skriver at det ikke er grunnlag for å si det ene eller det andre om delt omsorg for de minste barna. Men oppsummeringen viser klart at delt omsorg er forbundet med bedre helse hos barn etter samlivsbrudd. I tillegg finnes det et par andre kunnskapsoppsummeringer fra 2014 , av dr. Richard Warshak og prof. Linda Nielsen (linker lenger nede), som også gir gode grunner til å legge til rette for å inkludere begge foreldre fra tidlig alder. Merkelig at disse oppsummeringene ikke er blant litteraturen til BUFDIR. Uansett: En av forfatterene bak den svenske oppsummeringen er Malin Bergström. Bergström er også en av fagpersonene som har underskrevet Warshak-rapporten.
Ikke minst er hun sentral i denne aktuelle forskningen, som jeg nå skal oppsummere kort. Det som kommer frem i denne studien er i strid med hva bl.a. Barneombudet ofte har hevdet. Studien har målt fysisk, psykisk og sosial helse hos barn. Den omfatter barn mellom seks og ni år, i følge forskning.no.
- Barn med delt omsorg er mindre stressede enn barn som bor mest eller hovedsakelig med én forelder.
- Barn med delt omsorg har sjeldnere søvnproblemer, enn barn som bor mest eller hovedsakelig med én forelder.
- Barn med delt omsorg har ett bedre forhold til fedrene sine (barn som bor mest eller hovedsakelig hos én forelder, bor oftes hos mor).
Professor Stein Erik Ulvund ved UiO kaller dette overaskende funn, men så vidt jeg kan se bygger denne på mye av det samme som er nevnt i kunnskapsoppsummeringen. Man ser det samme i Bausermann 2002, Linda Nielsen 2014 og Warshak 2014. Så det er rart at dette er så overraskende. Men det er jo fint å se at man begynner å få opp øynene for dette.
Jeg vil avslutte med denne interessante opplysningen, som også avslutter artikkelen på forskning.no: «Nå forsker Bergström videre på hvordan treåringer i separerte familier har det. Resultatene peker så langt i samme retning som for de eldre barna.»
Far, 36
Fars Kamp mot Systemet 
Det som er påfallende med denne debatten er at den aldri kommer forbi stadiet der man diskuterer OM delt bosted er bra eller ikke. Jeg savner en kvalitativ tilnærming til denne debatten. Jeg har ennå ikke hørt noen fagpersoner gå ut og faktisk komme med råd om HVORDAN foreldrene bør samarbeide, og for eksempel hvordan barnet f.eks skal føle kontinuitet, minimere savn, få hjemmeopplevelse. Selv har jeg sammen med min eks i over 5 år prøvd ut mange samværsløsninger, og kommet frem til noen, etter min mening meget gode kvalitative prinsipper.
For eksempel, da hun var mellom 1/2 og 3 år, at hun ikke skulle være lenger enn 3 dager borte fra hver av foreldrene. Senere at hun helst skulle være 2 dager på rad for å få kontinuitet.
Slike ting kan verken barneombudet eller Bufdir gi anbefalinger om, siden det ville fremtvinge en mer positiv omtale av «den andre forelderen» sin rolle, og i praksis åpne mye mer for delt bosted som et godt alternativ.
Å omtale «det andre hjemmet» (les hjemme hos far) og «den andre forelderen» som et positivt bidrag er i dag et tabuemne.
LikerLiker