BUFDIR gir samme svar til forskjellige kronikker, signert av ulike direktører.

Jeg har ikke publisert på en stund nå. Det er fordi jeg har vært opptatt med litt andre ting, men også fordi jeg jobber med noe materiale som er litt krevende.

Jeg kom dog over et svar fra Mari Trommald, direktøren i BUFDIR, til Hans Petter Gollers kronikk, begge publisert i Dagsavisens «Nye Meninger». Det som slo meg først var at hun ikke adresserer mange av poengene til Goller. Dette er dog i kjent stil, akkurat slik barneombudet unngikk å adressere sitt manglende kunnskapsgrunnlag da jeg påpekte dette. 

Direktør i BUFDIR, Mari Trommald
Foto: Tine Poppe

Men det var noe mer. Jeg syntes jeg dro kjensel på flere av setningene i svaret til Trommald. Det tok ikke lang tid før jeg fikk bekreftet mistanken. Jeg jobber med et innlegg om BUFDIRs kunnskapsgrunnlag rundt anbefalingene i heftet «Barnets beste ved samlivsbrudd», hvor jeg tar utgangspunkt i Wenche Mobråtens innlegg i Psykologtidsskriftet, hvor hun svarer på kritikk fra psykiater Dag Furuholmen. Mobråten er  direktør  for Oppvekstavdelingen i BUFDIR. Det jeg oppdaget var at Trommalds svar til Goller så og si er klippet og limt fra Mobråtens svar til Furuholmen. Kun siste avsnitt er muligens Trommalds egne ord. Dette illustrerer ganske klart at de som sitter med innflytelse og ansvar for det systemet vi har i Norge ikke tar innover seg den kritikken de blir tildelt, men i stedet fremmer en oppfatning som er vedtatt. Det viser at det de skriver i mediene slett ikke er gjennomtenkt, men kun retorikk. Jeg oppfatter det i alle fall som rimelig påfallende å se to ulike representanter for samme direktorat svare det samme på to forskjellige kronikker.

Jeg satt meg ned og klipte og limte fra Mobråten og Trommald.

Mobråten: Kunnskap viser at det er best for barn at foreldrene i størst mulig grad samarbeider om og er like deltagende i utøvelsen av omsorgen for sine barn. Delt omsorg er ofte til barnas beste.

Trommald:  Kunnskap viser at det aller viktigste er at foreldrene samarbeider godt og er like deltagende i utøvelsen av omsorgen for sine barn. Delt omsorg er ofte til barnas beste.

Mobråten: I den sammenheng har vi vist til en svensk kunnskapsoppsummering fra 2015,1 som konkluderer med at det ikke finnes forskning som direkte og med sikkerhet kan fortelle oss noe om effekten av delt bosted for de minste barna.

Trommald: En svensk kunnskapsoppsummering fra 2015 konkluderer med at det ikke finnes forskning som med sikkerhet kan si noe om effekten av delt bosted for de minste barna.

Mobråten: Grunnen til at vi legger vekt på kunnskapsoppsummeringer, og da særlig systematiske oversikter, er at de er en syntese av alle relevante studier, basert på strenge inklusjonskriterier

Trommald: Systematiske oversikter er en syntese av alle relevante studier, og derfor kan man si mer enn hvis man baserer seg på enkeltstudier.

Mobråten: Det vil si at vi per i dag verken har tilstrekkelig kunnskap til å si at de minste barna tar skade av hyppige overnattingssamvær, eller tilstrekkelig kunnskap til å si at de ikke gjør det. Poenget er at vi ikke vet.

Trommald: . Det vil si at vi per i dag verken har tilstrekkelig kunnskap til å si at de minste barna tar skade av hyppige overnattingssamvær eller tilstrekkelig kunnskap til å si at de ikke gjør det. Poenget er at vi ikke vet.

Mobråten: Derfor bygger våre anbefalinger på det vi vet i henhold til generell utviklingspsykologisk kunnskap om de minste barnas behov.

Trommald: Siden vi ikke har empirisk forskning som konkluderer med hvilken bostedsordning som er best for de minste barna, støtter Bufdirs anbefalinger seg på generell utviklingspsykologi.

Mobråten: Og det vi vet, er at de aller minste barnas psykologiske kapasitet til å tåle stress er begrenset sammenlignet med de eldre barna

Trommald: Vi vet at de aller minste barnas psykologiske kapasitet til å tåle stress er mer begrenset enn de eldre barnas.

Mobråten: Brosjyren bygger nettopp på denne kunnskapen, som vi mener er tilstrekkelig til å gi generelle råd til foreldre om å utvise varsomhet når de skal lage en plan for overnattingssamvær for de aller minste. Det handler ikke om hvorvidt det er mor eller far som er best for barnet, men om barnets kapasitet til å skifte miljø og rutiner.

Trommald: Derfor blir det viktig i størst mulig grad å fortsette det samværsmønsteret man har før bruddet. Det handler ikke om hvorvidt det er mor eller far som er best for barnet, men om barnets kapasitet til skifte av miljø og rutiner.

Mobråten: Det betyr ikke at ikke begge foreldrene skal være like deltagende og til stede i de aller minste barnas liv. (?.) Begge foreldrene bør være en del av barnets daglig rutiner, og det er begge foreldrenes ansvar å sikre dette. Det handler om å utarbeide gode samværsløsninger som er til det beste for barnet.

Trommald: Begge foreldrene bør være aktivt deltagende og til stede i de aller minste barnas liv, og det er begges ansvar å sikre dette. Derfor må de utarbeide gode samværsløsninger.

Mobråten: Om vi noensinne vil få et entydig svar på at en bestemt samværsordning er til det beste for de aller minste barna, er tvilsomt.

Trommald: Om vi noensinne får et entydig svar på at en bestemt samværsordning er til det beste for de aller minste barna, er tvilsomt.

Det siste avsnittet er dog kun i Trommalds eget innlegg: «Det vi vet, er at vedvarende konflikter mellom foreldre kan ha store negative konsekvenser for barna. Det er begge foreldres ansvar å unngå konflikter om foreldreansvar, delt bosted og samvær for barna. Konfliktene er ofte et større problem for barna enn om man treffer «riktig» samværsbrøk. Det å samarbeide godt kan være vanskelig i et samværsbrudd. Da hjelper ikke forskning, men egen vilje og innsats for å sette egne behov til side og søke hjelp dersom man har behov for det. »

I dette avsnittet kan det virke som om hun avfeier forskning. Det forskningen viser er at barn kommer bedre ut med delt omsorg, også ved konflikt, og ikke minst selv om en forelder ikke ønsker delt omsorg. Altså er det ikke slik at konflikt opphever fordelene av delt omsorg. For å si det litt annerledes: selv om det er bedre med foreldre som samarbeider godt enn foreldre i konflikt, så er det ikke bedre med ett bosted ved konflikt enn delt omsorg ved konflikt, slik Trommald fremstiller det. Det er også viktig å huske at tilknytning utvikles da barnet er lite. Å fraråde overnattinger kan føre til at barnet ikke utvikler den trygge tilknytningen til samværsforelderen som de burde ha. Dette vil ikke kunne kompenseres med overnattinger når barnet blir større.

Jeg synes ikke denne oppdagelsen fører til økt tillit til at BUFDIR ønsker å oppdatere seg på forskningen, revidere sine anbefalinger og virkelig se på hva som er det beste utgangspunktet etter samlivsbrudd.

Far, 36

2 kommentarer om “BUFDIR gir samme svar til forskjellige kronikker, signert av ulike direktører.

  1. Morsomt selvskudd fra Trommald:
    «Konfliktene er ofte et større problem for barna enn om man treffer «riktig» samværsbrøk».
    Bufdir, barneombudet, mfl, vil beholde et system som innebærer at samlivsbrudd med barn starter som en konflikt, til tross for at de mener «riktig samværsbrøk» er underordnet det å unngå konflikt. Delt bosted, eller å kutte ut bostedskompetansen, ville eliminert problemet.

    Liker

  2. De synger den samme visa som de alltid har sunget og klamrer seg til forlengst utdatert og til dels tilbakevist «forskning», i den hensikt å fremme sine egne kvinnepolitiske agendaer på barnas bekostning?

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..