Barn ønsker mer kontakt med fedrene sine.

Licensed from: MonkeyBusiness / yayimages.com

Jeg har skrevet en del om Barneombudet, og deres motstand mot delt bosted som utgangspunkt. Noen av argumentene som gjentas fra deres side er at de mener dagens lov er nøytral, og at foreldrene i dag sammen kan komme frem til den løsningen som er best akkurat deres barn, f.eks. ved megling hos familievernkontoret. De mener at delt bosted som utgangspunkt kan legge et press på foreldre til å velge delt bosted, selv om det ikke er best for deres barn. De mener også at det krever et spesielt godt samarbeid for å ha delt bosted.
Vel, la oss se litt på det.

• Dersom delt bosted krever spesielt godt samarbeid, og Barneombudet ikke har tillt til at foreldrene klarer dette, hvordan kan de mene at de samme foreldrene skal komme frem til en enighet om den løsningen som er best for deres barn? Saken er at alle ikke klarer det. Det er de foreldrene som er hva vi kaller: «UENIGE».
• Hva sier dagens nøytrale barnelov om de som er uenige? Jo, §36 sier «Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei. Dersom det ligg føre særlege grunnar, kan retten likevel avgjere at barnet skal bu fast hos begge.» Er det nøytralt? Eller trekker det frem én løsning som det foretrukne? Altså, om foreldrene er uenige må retten avgjøre at barnet skal bo fast hos en av dem. De kan avgjøre at barnet skal bo fast hos begge også, dersom særlige grunner taler for det. Det Barneombudet ikke ser ut til å skjønne, er at det er her delt bosted som utgangspunkt vil ivareta barnets beste på en bedre måte, fordi delt bosted kommer bedre ut enn ett fast bosted i forskningen. Derfor er det også særdeles lite gjennomtenkt å si at delt bosted ikke er best for alle barn. Det er tross alt bedre for flere barn enn hva ett bosted er. Man må også huske at domstolene følger noe som heter rettspraksis.
• En studie som er fra 2002, «Samværsfedrenes situasjon«, viste at selv som mange foreldre hadde inngått avtaler om bosted og samvær, så ønsket 62 % av fedrene mer samvær med sine barn. Det tyder på at ganske mange fedre aksepterer mindre tid, enn de ønsker. Kanskje det dog likevel er det som er best for barna? Det skal jeg komme nærmere inn på under.

Barneombudet har en egen nettside. Barn kan sende inn spørsmål til barneombudet og få svar. En av kategoriene her het «Foreldre som ikke bor sammen«.  Jeg har gått gjennom disse og laget en enkel statistikk. Det er viktig å huske på at dette er barna som har henvendt seg til Barneombudet, og ikke et utvalg som nødvendigvis representerer alle barn. Likevel er det interessant å se hva barn henvender seg om.
Jeg gikk gjennom 133 spørsmål fra 1. januar 2015, frem til 26. mai 2016. Av disse er det 93 som er relatert til misnøye med bostedsløsninger. Siden ikke all info kommer frem, vil ikke alle tall gå opp i 93, f.eks. i forhold til hvem barna bor hos i dag. 

• Bosted for sakene var fordelt slik: 13 hadde delt bosted, 12 stk. hadde bosted hos far, 61 hadde bosted hos mor. Et par bodde i fosterhjem, i noen tilfeller har ikke foreldrene flyttet fra hverandre ennå.
• 49 stk. ønsker å bo hos eller flytte til far. 12 ønsker mer kontakt med far. 30 ønsker å bo hos, eller å flytte til mor. 1 oppgir ønske om mer kontakt med mor. 1 oppgir ønske om del bosted, mens 1 oppgir ønske om ett bosted, men uten å være borte fra noen av foreldrene.
• 2 stk. som bor hos far oppgir at far nekter dem å flytte til mor, eller ha mer kontakt med mor. 22 stk. som bor hos mor oppgir at mor nekter dem å flytte til, eller ha mer kontakt med far. I prosent er det hhv. 17% og 36%.
• Utfra denne listen var det 15 % av de som var misfornøyde med bosted, som oppga delt bosted som nåværende bostedsform.
• Av de som hadde delt bosted, var det 6 som ville bo hos far, 6 hos mor, 1 visste ikke.

Det er altså 65,5 % som uttrykker et ønske om bosted eller mer kontakt med far. For mor er tallet 33,3 %. Delt bosted, eller ett hjem uten å måtte velge mellom foreldrene, er det 1,2 % som oppgir.
I tillegg vet vi at 62% av samværsfedre ønsker mer tid med barna, som nevnt fra studien om samværsfedre over.
Gir dette grunnlag for å tro at dagens ordning ivaretar barnets interesserer, eller bidrar til at barna blir hørt i større grad en hva delt bosted ville ha gjort?
Barneombudet mener at Familievernkontorene er løsningen for de som opplever konflikt knyttet til bosted. Men ser vi på studier rundt dette, «Hvordan oppleves meklingsordningen av foreldrene?» Heidi Jensberg, Marian Ådanes, Gry Mette D. Haugen, Minna Rantalaiho og Tonje Lossius Husum 2012, ser vi at dette ikke nødvendigvis er svaret på utfordringen. På side 115 i rapporten står det «Videre fant vi at mødre har en mer positiv oppfatning av både mekler og mekling enn det fedre har. Dette er i overensstemmelse med resultater fra den forrige evalueringen av meklingsordningen (Ekeland & Myklebust, 1997). Mødre og fedre møter ofte til mekling med ulike interesser, samtidig som resultatet av meklingen ofte er svært ulikt for mor og for far ved at mor ofte får daglig omsorg, mens far får samværsrett.» Min understreking.
Dette illustrerer at familievernkontorene påvirker utfallene i én bestemt retning.
Lederen for Enerhaugen familievernkontor, Trine Eikrem, hevder at hennes erfaring er at barna vil bo hos mor. Hennes erfaringer ser ut til å stemme med utfallene på familievernkontorene, men ikke med henvendelsene fra barn til barneombudet. Så kan vi ta hennes personlige erfaringer for god fisk?
 

Det er også verdt å merke seg at barneombudet har brukt ett spesifikt eksempel fra sidene sine i forhold til debatten om delt bosted. Nemlig dette:

Ossen kan jeg si det? (3. mars 2015)
Gutt (14): Jeg bor 50/50 hos mamma og pappa, men jeg synes det er veldig stressene, og vil bare være hos mamma. Ossen kan jeg si det til pappa uten at han blir lei seg??

Dette eksempelet  bruker Barneombudet ofte som «bevis» for at delt bosted ikke er best for alle barn. Men hvordan kan man utfra så lite tekst si noe om hva som er slitsomt for barnet? Vi vet ikke noe om foreldrenes bosteder, avstand mellom disse, guttens fritidsaktiviteter, om det faktisk er delt bosted, eller om flytting uansett ville føltes stressende.
Dessuten overser Barneombudet konsekvent at delt bosted er 35-65 % botid. Noe som innebærer langt mer fleksibilitet, enn ett bosted. Gutten i eksempelt omtaler 50/50-versjonen av delt bosted.
Men det viktigste spørsmålet er hvorfor Barneombudet ikke tar hensyn til at de aller fleste henvendelsene dreier seg om misnøye med dagens løsning.

Det vi har sett fra tidligere, er at delt bosted fremstår som den beste løsningen etter samlivsbrudd. Barn klarer seg generelt bedre med delt bosted, enn ved ett bosted. Vi ser at et flertall av samværsfedre ønsker at de kunne tilbirnge mer tid med sine barn, og vi ser at barn ønsker å tilbringe mer tid med sine fedre.

Så hvorfor er det likevel så stor motstand mot denne løsningen? Hvorfor hevder psykologer at de bekymrer seg for barnets evne til å forholde seg til begge sine foreldre etter et brudd, samtidig som barn i flere år har gått i barnehage fra de er ett år, eller overnattet hos besteforeldre, eller annen nær familie?

Barn ønsker mer kontakt med sine fedre, og fedre ønsker mer kontakt med sine barn. At noen hevder at det ikke er i tråd med barnas interesser, er absurd.
Fedre som kjemper for kontakt med sine barn, ønsker svært sjelden å frata mor kontakt, de ønsker å stille likt med med mor. Noen hevder at det handler om rettferdighet for foreldre, men det stemmer ikke. Det handler i like stor grad om rettferdighet for barna.

Far, 36