Barneombudet overrasker! … ikke.

Barneombudet i Dagbladet, 26.04.2016.

Det er ikke så mye nytt å si. Barneombudet gjentar de samme argumentene, og de samme tomme frasene.
Likevel føles det viktig å gjennomgå det, slik at folk kan se hvordan Anne Lindboe stadig unnlater å adressere poengene kritikerne kommer med.
Barneombudets tekst er uthevet.

««Løgner om delt omsorg» skriver Dag Furuholmen i sitt innlegg i Dagbladet (19.4-16), og kommer med krasse beskyldninger mot Barneombudet. I tillegg til beskyldning om løgn, hevder han vi bedriver en «enøyd benekting av kunnskap». Tidligere har han ment at vi «sjokkerer» i debatten om delt bosted. «

• Vel, nå tar Dag Furuholmen for seg en god del flere enn bare barneombudet. Med tanke på at de han retter seg mot faktisk bruker tilbakevist forskning, så er også det han sier helt riktig. De som skal være eksperter på området ljuger om forskningen, for å tilpasse den sine egne oppfatning og agendaer.
• Han forklarer også hva han sikter til. Barneombudet bruker ikke noe plass på å tilbakevise dette.

« Barneombudet er verken for eller imot delt bosted for barn når foreldre ikke bor sammen. Vi er for at foreldre skal ta hensyn til barnets beste. Vi er derfor imot regjeringens forslag om å endre barneloven slik at delt bosted skal være utgangspunktet, eller et foretrukket alternativ, ved et samlivsbrudd. Utgangspunktet og det foretrukne alternativet ved samlivsbrudd må alltid være barnets beste. «

• Barneombudet er positiv til at bostedsforeldre skal kunne flytte med barna uten samtykke. Da kan hun umulig være så opptatt av at foreldre skal ta hensyn til barnets beste som hun hevder. Dessuten er det ingenting som skulle tilsi at delt bosted fører til at foreldre ikke tar hensyn til barna, akkurat som ingenting ved dagens lov sikrer det på en bedre måte.
• Som vanlig ser Barneombudet bort fra at dagens lov også har et utgangspunkt. Ett fast bosted. Dette unnlater hun alltid å fortelle. Ett bosted kommer dårligere ut i forskning, enn delt bosted. En annen ting hun ikke nevner er at man ikke må velge delt bosted, og at dette i så fall ikke bare innebærer 50/50.
• Barnets beste er ikke det motsatte av delt bosted. Barneombudets formulerer seg bevisst uredelig for å gi dette inntrykket.

Vi registrerer at det pågår en debatt i psykologiske miljøer om hvorvidt delt bosted er å anbefale, særlig for de minste. Samlivsbrudd er et følelsesladet tema for mange, og det er sterke meninger i denne debatten. Barneombudets rolle er å være barnas talsperson, og forsvare barnas rettigheter, slik de er nedfelt i FNs barnekonvensjon. Barnekonvensjonen er barns grunnleggende menneskerettigheter, og nedfelt i Norges grunnlov. Artikkel 3 i barnekonvensjonen slår fast at barn har rett til at deres beste skal være grunnleggende hensyn. Artikkel 12 slår fast at barn har rett til å bli hørt, i alle saker som angår dem særlig – slik som delt bosted.

• En debatt, hvor de som argumenterer for delt bosted kan vise til forskning og studier som støtter tanken om at delt bosted burde være normen, mens motstanderne vektlegger tilbakevist forskning og utdaterte hypoteser, samt synsing. Barneombudet velger å høre på de sistnevnte.
• Som barnas talsperson, svikter barneombudet. Ja, artikkel 3 sier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Men å fremstille det som at det er i strid med delt bosted, er uredelig av barneombudet. Artikkel 7 sier at barnet har rett til å kjenne og få omsorg fra begge sine foreldre. Artikkel 9 sier at partene skal respektere den rett et barn som er atskilt fra en eller begge foreldre har til å opprettholde personlig forbindelse og direkte kontakt med begge foreldrene regelmessig.
• Delt bosted er heller ikke i strid med artikkel 12. En endring av loven handler ikke om å tvinge alle til én bostedsform. Det handler om et utgangspunkt som fremmer likeverd, i stedet for ulikhet. Som allerede nevnt, støtter barneombudet bostedsforelderen særrettighet til å flytte med barna hvor som helst uten samtykke. Dette innebærer også at barnets stemme ikke alltid vil bli hørt. Så hvorfor er dette greit, mens delt bosted ikke er det?

Furuholmen har tidligere uttalt at «Barneombudet sjokkerer». Utbruddet kom etter min uttalelse i NRKs «Dagsnytt Atten», der jeg sa at så lenge det ikke finnes forskning som viser at delt bosted er bra for alle barn, kan vi ikke gjøre delt bosted til utgangspunktet ved samlivsbrudd. Utgangspunktet må være barnets beste, sånn som loven sier i dag. «Forskning som har gyldighet for alle barn finnes ikke», svarer Furulund til det. Det er akkurat det som er mitt poeng. Dette er grunnen til at man ikke bør endre barneloven, slik at noe som helst annet enn det som er det beste for dette enkelte barnet skal være det viktige. Uttalelsen min bør derfor ikke være veldig sjokkerende.

• Ingen forskning vil vise at én løsning er best for alle barn. Men så er heller ikke forslaget at alle barn må ha delt bosted. Det er at det burde være et utgangspunkt. Derfra kan man jobbe seg frem til en løsning. I dag er utgangspunktet at barnet blir boende hos bostedsforelderen, som oftest er mor. Dersom foreldrene ikke blir enige med én gang, blir det gjerne slik den første tiden etter bruddet. Plutselig er dette status quo, og så forblir det slik.
• Igjen: Det er ikke foreslått at delt bosted skal erstatte «barnets beste». Det er foreslått som et utgangspunkt, slik at barna skal sikres muligheten til kontakt med begge foreldre.
• Hvem er Furulund?
• Barneombudet gjentar i det kjedsommelige, at barnet beste skal være det viktige. Ingen er uenig i det. Men hva som er utgangspunktet, gjør seg gjeldene ved uenighet. Dagens lov sier ikke at «ved uenighet skal barnets beste vektlegges.» Loven sier at en domstol skal bestemme hvem av foreldrene barnet skal bo hos. Altså legges det opp til ett bosted. Derfor bør loven endres. Delt bosted er et langt mer nøytralt utgangspunkt.

Barneombudet har laget rapporten «Barnets stemme stilner i stormen», med barn og unges syn på hva som er viktig å ta hensyn til når foreldre ikke bor sammen. Tittelen på denne rapporten er valgt for å illustrere at det ikke er lett for barn å nå fram når voksne er sinte og roper høyt. Voksne gjør ofte det når det kommer til samlivsbrudd, og det tjener ikke barna.

• «Rapporten» fremstår mer som Barneombudets oppfatninger. Over 20000 barn opplever at foreldren går fra hverandre hvert år. «Rapporten» viser til at de har fått ca. 150 henvendelser på ett år. Det sier seg selv at dette ikke er omfattende. Videre viser den til et møte med tre barn. I tillegg inneholder den en del sitater fra barn.
• Tallene som er nevnt bekrefter ikke påstanden Barneombudet kommer med. Noen foreldre roper kanskje høyt og er sinte i forbindelse med samlivsbrudd. Men hva har det med delt bosted å gjøre?

Barneombudet kommer aldri med noe faglig fundament. Vi har sett at hun gang på gang gjentar akkurat de samme poengene, og alt handler om formuleringer, uredelige fremstillinger, og følelser. Hvor lang tid vil det ta før politikere og mediene gjennomskuer dette?

Far, 36