Egoisme til barnets beste

Photo by J carter on Pexels.com

Jeg må innrømme at jeg er litt egoistisk. Jeg har faktisk lyst på mer kontakt med barnet mitt, som ikke bor fast hos meg. Det får faktisk meg til å føle meg litt bedre å være sammen med barnet. Det er faktisk vanskelig for meg å være borte fra barnet, og jeg ønsker faktisk at barnet skal være mer hos meg så jeg slipper å føle savn så ofte.

Men det er også fordi jeg vet at barnet faktisk vil være mer hos meg. Det er fordi jeg vet at barnet faktisk vokser på å være sammen med meg. Jeg vet at jeg faktisk bidrar til at barnet føler seg trygg og blir mer selvsikker, og jeg vet at barnet faktisk også føler et savn når tiden mellom samværene blir for lang.

Jeg er kanskje litt egoistisk, men denne egoismen bidrar også til at jeg ønsker at mine barn skal ha det godt. Det gir meg glede å gjøre min barn glade. Det gir meg selvtillit å se barna mine bry seg om andre. Det gir meg en god følelse at barna kan legge seg mette og sove hele natten, og slippe store beykmringer.

Jeg har sett barneombudet si at likeverdig foreldreskap etter et samlivsbrudd er å sette foreldrerettferdighet foran hensynet til barnets beste. Jeg vet at det er feil. Forskning viser at det er de barna som kommer best ut etter brudd. Barn ønsker at begge foreldrene skal være i deres liv. Barn klarer seg bedre når begge foreldrene er tilgjengelige og engasjerer seg, selv om de ikke bor sammen. Barna styrkes av det.

Det er kanskje egoistisk å ønske å være en likeverdig forelder, og å ønske å fordele botiden likt. Men det er en egoisme som bygger på å ivareta barnets behov for begge foreldre, på å følge opp barnet til uansett, på å legge bruddet bak seg og fokusere på barna og deres fremtid. Det er en egoisme som er langt bedre enn den egoismen som leder til å holde barna borte fra den ene forelderen for å straffe denne, eller som leder til å ikke følge opp egne barn fordi man ikke er interessert og mer opptatt av egne bedrifter.

Alle er egoister til en viss grad, men det kan brukes til noe positivt. Fyll hjertet ditt med glede over den lykken barnet ditt føler fordi dere har valgt å samarbeide for å gi det den beste oppveksten som er mulig å gi. En oppvekst hvor barnet får kjenne begge sine foreldre, lære av dem, beundres av dem, og lykkes på grunn av dem. En oppvekst med besteforeldre, søsken og gode familieforhold. Hadde ikke det vært barnets beste?

Far, 39

Følg og lik meg på Facebook og Twitter!
#FortsattPappa

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..