Gratulerer med farsdagen!

Farsdagen er en ganske vanlig søndag, men kanskje med litt ekstra fokus på pappa, og et kort på senga. Jeg har brukt dagen til å ake med sønnene mine. Den eldste er hjemme på samvær og den minste løper etter og gjentar det meste han sier og gjør. Det er veldig stas.

Det er også siste dagen i samværshelgen, og det er alltid en tyngre dag. Jeg har hatt samvær mens han bodde i nærheten tidligere, hvor samværet ble avsluttet med levering i barnehagen, og nå med levering på togstasjonen, bussterminal, eller noen ganger også kjøring helt tilbake til Sverige. Jeg kan si at erfaringen min er at lang avstand og denne typen avslutning på samvær er en mye større påkjenning for alle parter. Det er tyngre å si «ha det». Man må kanskje reise mens man er opptatt med lek, eller aktiviteter, og så bruke kvelden på selve reisen.

At situasjonen er slik den er, er et resultat av dagens lovverk og retningslinjer. Foreldrene er ikke likestilte etter brudd. Foreldrene kan avtale likeverdig foreldreskap, men det er nok at én ikke ønsker det, og dermed blir situasjonen uklar og uviss. Barneloven har ingen regel for hva som gjelder dersom foreldren ikke blir enige. Det eneste barneloven sier er at retten da må bestemme at barnet skal ha fast bosted hos én av foreldrene, som i praksis betyr at denne forelderen har utvidet beslutningsmyndiget. Den kan altså ta flere avgjørelser om barnet alene. Domstolen kan dømme at foreldrene skal være likeverdig, dersom det foreligger særlige grunner. Tenk på det. Særlige grunner for å være en likeverdig forelder.

Jeg har ett ønske på farsdagen. Jeg ønsker at barneloven endres og at man legger barnas interesser til grunn for den nye loven. Foreldrene skal ha et likeverdig utgangspunkt etter bruddet. De kan avtale noe annet, men om de ikke blir enige, er de likeverdige til annet er avtalt eller avgjort. Dersom saken kommer til retten, så skal det særlige grunner til at en forelder mister beslutningsmyndighet. Det må utvilsomt være til skade for barnet. Det er ikke nok at den andre forelderen ønsker å ha utvidet myndighet alene, ønsker å flytte, eller setter frem anklager uten noen form for dokumentasjon.

Et likeverdig utgangspunkt er det eneste utgangspunktet man kan ha. Nei, det er ikke å sette likestilling foran barna. Nei, det betyr ikke at barn har mindre sjanse til å bli hørt. Nei, det betyr ikke at barna løper større risiko for å måtte bo med en uskikket forelder. Loven må ha et utgangspunkt, enten at foreldrene er likeverdige, eller at de ikke er det. I dag har vi det siste. Det er heller ikke noe som heter å ikke ha et utgangpunkt, slik forrige batnelovsutvalg virket å mene. Noe må faktiskt være gjeldende. Å la det være opp til den ene forelderen om den andre skal få være likeverdig, og deretter gi denne utvidet myndighet til å ta avgjørelser den andre ikke kan motsette seg ivaretar ikke barnets mulighet til å bli hørt eller barnets beste.

Det finnes ingen gode argumenter mot delt bosted som utgangspunkt etter samlivsbrudd. Dersom man vil redusere muligheten for konflikt må man ha et likeverdig utgangspunkt. At den ene forelderen kan motsette seg likverd, fører til konflikt. At domstolen må avgjøre uenighet, fremfor å ha likeverdig foreldreskap frem til annet er avgjort, fører til konflikt. At den ene forelderen kan ta avgjørelser den andre ikke kan motsette seg, fører til konflikt.

Ønsker alle en god farsdag!

Far, 39

Følg og lik meg på Facebook og Twitter!
#FortsattPappa