Strenge kriterier for å velge den beste løsningen.

Det oppgis ofte en rekke krav og kriterier for at delt bosted (forstått som lik botid) skal fungere godt. For å ta et eksempel som omfatter kriteriene som vanligvis kommer opp:

Foreldrene må bo i nær geografisk avstand,
barnet må kunne opprettholde kontakt med
venner og fritidsaktiviteter fra begge hjem, foreldrene
må kunne samarbeide godt om barnet og ikke
ha et høyt konfliktnivå, og barnet må selv trives
med en slik ordning.

Ot.prp. nr. 104 2008-2009

Dette er ikke nødvendigvis urimelige kriterier i seg selv. Samtidig bør man spørre hvorfor dette stilles som et krav for delt bosted spesielt. For sannheten er vel at for å fungere godt, så må godt samarbeid, lavt konfliktnivå og barnets trivsel være tilstede uavhengig av ordning. Om foreldrene bor langt unna hverandre gjør det selvsagt en 50-50-ordning vanskeligere. Men det er fordi avstanden vanskeliggjør daglig oppfølging, pga. skolegang, jobb o.l. Dette viser ikke at 50-50 er en dårlig løsning, men at å flytte langt unna med barnet er det.

Det er også interessant at f.eks. å opprettholde kontakt med venner fra begge hjem er et kriterium. Det er enda en brist i logikken til beslutningstakerne, som her anerkjenner viktigheten av venner samtidig som de totalt neglisjerer viktigheten av kontakten mellom barn og forelder. At barna skal ha regelmessig botid hos begge foreldre forutsetter altså at de kan ha kontakt med venner, samtidig som at f.eks bostedsforelderen kan flytte uten samtykke.

Videre er det også verdt å se på premisset. Et samlivsbrudd er ganske åpenbart et brudd på samlivet. Man har levd sammen, men skal altså slutte med det. Man har jo ikke en stor geografisk avstand i utgangspunktet da. Dersom en forelder umiddelbart velger å flytte langt unna, med en intensjon om å gjøre det permanent, så er det sannsynlig at vedkommende er enig i at barnet har mindre botid hos seg. Dersom en forelder skulle velge å flytte langt unna sammen med barnet, før avtale eller avgjørelse er det selvtekt, og skal i utgangspunktet ikke være mulig.

Det finnes rundt 60 publiserte studier i dag som viser at barn som lever med delt bosted (fortsatt forstått som ca. 50-50) kommer best ut på psykisk og fysisk helse, stress, trivsel, skoleresultater osv. Å da hevde at dette likevel har spesielle forutsetninger for å fungere, når man samtidig ser at barn som bor hovedsakelig eller utelukkende hos én forelder scorer dårligere, er ikke troverdig. For dersom disse kriteriene ikke er tilstede burde sistnevnte ordninger fungere bedre generelt. Det vil si at disse burde fungere godt dersom kriteriene delt bosted ikke er tilstede, i tillegg til tilfeller hvor de er tilstede, men ikke praktiseres. Siden ordninger hvor barn som bor hovedsakelig eller utelukkende hos en forelder scorer dårligere, er det ingenting som tyder på at dette er ordninger som fungerer bedre for barn. Samtidig er det heller ingenting som tyder at å velge delt bosted gjør at barn får det verre.

Jeg skal lage en kort oppsummering. Likeverdig foreldreskap med ca. 50-50 botid krever altså en mulighet for barnet til å opprettholde kontakt med venner og fritidsaktiviter, men ved fast bosted hos én forelder kan bostedforelderen flytte med barnet hvor som helst i Norge, uten samtykke. Likeverdig foreldreskap med ca. 50-50 botid krever godt samarbeid, og at barnet trives med en slik ordning. Dette indikerer at andre ordninger ikke krever det samme, noe som ikke gir mening, siden disse kommer dårligere ut i forskningen. Det virker som at man ønsker å fremstille delt bosted som mer krevende enn andre løsninger, noe man ikke har grunnlag for. Det er altså ingenting som skulle indikere at man må ha særskilte krav for å velge delt bosted, kontra andre løsninger. Heller motsatt.

Far, 39

Følg og lik meg på Facebook og Twitter!
#FortsattPappa