Kommentarer til Berger Hareides tilsvar til Dag Furuholmen og Øivind Østberg.

Licensed from: adrenalina / yayimages.com

Som vanlig når noe har skrevet om fordelen ved delt omsorg, kommer det er noen som skal kritisere det og peke på alle «farene». Denne gangen er det Berger J. Hareide, pensjonist, tidligere leder av Samlivssenteret Modum Bad, i Dagbladet.

To bosteder er best for barn etter skilsmisse, er den skråsikre dom fra Dag Furuholmen og Øivind Østberg i en kronikk i Dagbladet 15. september i år.

Det virker så enkelt og politisk korrekt hos dem hva som er best. De refererer til «omfattende forskning» for å entydiggjøre at det er best for barn etter samlivsbrudd – fra de er helt små – å ha et annenhver-uke-liv. Det er viktig «for å opprettholde tilknytning til fedre».

• De snakker ikke om to bosteder, men om delt omsorg. To bosteder er en realitet for barn med foreldre som ikke bor sammen uansett. Siden Berger Hareide manipulerer premissene, sitter vi igjen med ett stort stråmannargument.
• Forskningen som finnes viser at delt omsorg er best for barn på generelt nivå. Å sette det i anførselstegn er en uredelig taktikk.
  Bausermann 2002: http://canadiancrc.com/Fatherlessness/fam16191.pdf
  Linda Nielsen 2014:http://www.aaml.org/sites/default/files/MAT111_1.pdf
  Warshak +  110 forskere og fagpersoner: http://www.chess.su.se/polopoly_fs/1.166729.1392279984!/menu/standard/file/Warshak-Social%20Science%20and%20Parenting%20Plans%20for%20Young%20Children%20final%20ms%20distribution%20copy.pdf
  Svensk studie bosted og barns helse. http://www.chess.su.se/polopoly_fs/1.261599.1450340833!/menu/standard/file/Barn%20i%20va%CC%88xelvis%20boende%20-%20en%20forskningso%CC%88versikt.pdf
  Dansk studie om delt bosted. http://forskning.no/barn-og-ungdom/2012/06/delt-omsorg-bedre-skilsmissebarn
  Fars viktighet:Abdul Khaleque and Ronald P. Rohner, metastudie:http://www.sakkyndig.com/psykologi/artvit/khaleque2012.pdf

• Det står ingenting i kronikken til Furuholmen og Østberg om annenhver-uke-liv. Delt omsorg handler om barns rett på kontkakt med begge foreldre, og at foreldrene har like rettigheter og forpliktelser.

Men forskning på dette er ikke enkelt, her går det på dype temaer. I mange konsekvensundersøkelser pirkes det på overflaten, og det er ikke entydig hva som har ført til hva. Det forundrer dessuten at Furuholmen og Østberg så enkelt avfeier hele tilknytningsforskningen, som går atskillig dypere.

• Dette er fascinerende, fordi norske psykologer som lener seg på tilknytning bruker rapporter fra bl.a. annet McIntosh et al 2010, eller Tornello et al 2013. Disse er tilbakeviste og kritisert av andre fagpersoner på samme felt, bl.a.i metastudiene Furuholmen og Østberg snakker om. Hareide reagerer dog på at dette blir avfeid, mens han selv avfeier forskningskonsensus.
• Berger Hareide nevner selvsagt ingenting konkret i forhold til forskningen, verken i forhold til mangler på den ene siden, eller funn på den andre siden. Han spiller heller på sin egen autoritet.

Jeg minnes en episode fra en mekling som sier mye om dette feltet: En tolv år gammel gutt snakket alene med mekler og ble spurt hvor han ville bo. Han svarte: «Det er nok best at jeg bor annenhver uke hos dem». «Best for hvem?» spurte mekler. Da begynte gutten å gråte.

• Dette sier oss ingenting. Én anekdotisk episode er ubrukelig. Men det er slik motstandere av delt omsorg ofte argumenterer. Tenk over denne epsioden. Vi vet faktisk ikke hvorfor gutten gråter. I tillegg ser vi igjen at «annenhver uke» blir nevnt. Delt omsorg trenger ikke være annenhver uke. Vi vet heller ikke om episoden er sann.
  Jeg kunne ha skrevet det samme: «Jeg minnes en episode hvor megleren spurte hvem barnet ville bo mest hos. «Må jeg velge én?» sa barnet. «Det er det foretrukne,» sa megleren. Da begynte barnet å gråte.» Er det nok til å si at delt omsorg er best?

Det er viktig å opprettholde tilknytning til begge foreldrene. Men ofte tas det mest hensyn til de voksne. Hvorfor kreve så mye flytting for barna? Hvis det skal være delt, hvorfor kan ikke standarden være at foreldrene flytter annenhver uke inn og ut hos barna?

• Å opprettholde kontakt med begge foreldre er av hensyn til barna. De utsettes ikke for mer flytting av delt omsorg, så man kan jo spørre hvorfor det plutselig er et problem om foreldrene stiller likt, dersom det ikke er det ellers.
• Når foreldre går fra hverandre, er det fordi de ikke klarer å bo sammen av ulike grunner. Hvordan er det bedre for barnet at foreldrene må fortsette å dele husholdning, dele utgifter og vedlikehold av samme bolig? Her finnes det også mange andre innvendinger, som jeg kommer til å ta for meg i et kommende innlegg.
• Dagens lovverk legger opp til at barn skal ha bosted hos den ene forelderen. Dette gir bostedsforelderen litt flere rettigheter. Bl.a. flytting med barnet, noe som kan gjøres uten samtykke fra den andre, eller barnet. Er det av hensyn til barnet at én forelder kan flytte hvor som helst i landet, uten samtykke? Er det av hensyn til barnet at man legger opp til at kontakten med den ene forelderen reduseres etter samlivsbrudd?

Ville dere, Furuholmen og Østberg, vært villige til å flytte slik annenhver uke i årevis? Hvis ja, ok. Hvis ikke, er dere da kvalifisert til å kreve at barna skal kunne greie det? Barn som er atskillig mer sårbare. Er det litt dobbeltmoral ute og går her?

• Dette er en uredelig og nærmest barnslig tilnærming. Ville Hareide ha ofret kontakten med en forelder gjennom hele oppveksten for å slippe to hjem?  Hvis ikke, er han egentlig kvalifisert til å kreve at barn skal gjøre det?
• Igjen, delt omsorg handler ikke om annenhver uke, og barn med foreldre som ikke bor sammen, flytter mellom to steder uansett. Hvorfor er dette verre ved delt omsorg?
• Det er forskjell på barn og voksne. Barn skal vokse opp, utvikle seg, lære og leke. De er avhengig av sine foreldre, og å vekselvis bo hos hver av dem, er ikke sammenlignsbart med å flytte annenhver uke for en voksen. Så lenge foreldre kan tilby det barnet trenger når barnet bor hos dem, vil barnet ha det trygt og godt. At barn er sårbare, brukes ofte for å virke mer overbevisende. Man kan like gjerne si at barn er sårbare i forhold til å være borte fra foreldrene i lengre perioder, og at samvær derfor bør har høyere hyppighet. Det finnes ingen forskning eller annet kunnskap meg bekjent som tilsier at barnet tar mer skade av å ha omfattende kontakt med begge foreldre etter samlivsbrudd, kontra å bo mest hos den ene forelderen. Det er heller ingenting som tyder på at å ha to hjem er det største problemet etter samlivsbrudd. Det er heller tapet av kontakten med den ene forelderen. Det er også rimelig påfallende at ingen av de som fremstiller delt omsorg som noe negativt klarer å påvise en slik sammenheng mellom denne løsningen, og negativ effekt på barna.

Vi ser at delt omsorg er et tema som fører til debatt i media. Vi ser også at motstanderne av delt omsorg benytter seg av anekdoter, feilaktige fremstillinger av påstander, irrelevante sammenligninger, og ikke minst at de unnlater å vise til noe som helst vitenskapelig grunnlag.

Far, 36