«Domstolen tok barnet mitt fra meg» med faktiske utdrag og kommentarer.

Licensed from: michaeldb / yayimages.com

Etter at innlegget mitt ble publisert i Dagbladet, kunne man se i diverse kommentarfelt at en del mennesker hadde vanskelig for å akseptere at det jeg skrev var sant. Det er jo å forvente. Det virker utrolig, og det er bare rimelig å være kritisk det det som presenteres. Men det var også de som hevdet hardnakket at det skulle ekstremt mye til for å miste foreldreansvaret, og dermed fastslo at det måtte ligge mye bak som de ikke fikk vite om. Det stemmer ikke.
Man bør kjenne til noen få ting. Mitt innlegg fremstiller domstolens egne påstander og begrunnelser. Den formuleringen jeg bruker har jeg valgt for å få poenget tydelig frem, og for å understreke hvor irrasjonelt det hele er. Det er ikke min oppfatning av saken, men domstolens faktiske begrunnelser. Det er også greit å vite at dommen i lagmannsretten ble avsagt i dissens. Domstolene skriver om å gi mor foreldreansvaret alene, ikke om å frata meg foreldreansvaret. Valg av formulering, illustrerer hvor fokuset deres ligger.
For å klargjøre vil jeg gjenta innlegget, og supplere med begrunnelser fra tingretten og lagmannsretten, samt sakkyndighetsrapporten.
Utdragene skrives i uthevet skrift. Mine kommentarer og forklaringer skrives punktvis under.

«Domstolen tok barnet mitt fra meg.
Fordi mor ville flytte til Sverige.
Fordi barnet og jeg allerede hadde en sterk og god kontakt.»

Fra tingretten: -I denne vurderingen vektlegger retten både at far vil kunne få felles foreldreansvar etter svensk rett hvis mor flytter til Sverige og at mor har fremlagt et forslag til samværsordning for far som vil gi god mulighet for tett og nær kontakt mellom far og barnet. I denne forbindelse er det også er vesentlig poeng, at det allerede eksisterer en god og nær kontakt mellom far og barnet, slik at en begrensning i samværet som naturlig vil følge av en flytting til Sverige ikke i nevneverdig grad vil marginalisere far som omsorgsperson for Barnet. Mors forslag til samværsordning er inntatt i prosesskriv av 22. november 2014, dok 61. Således vil heller ikke hensynet til en best mulig samlet foreldrekontakt tale avgjørende mot at mor får foreldreansvaret alene.

Lagmannsrettens flertall : -Flertallet har videre lagt vekt på at far vi få et relativt ommfattende samvær med Barnet i henhold til den enighet partene kom frem til under ankeforhandlingen. I denne forbindelse er det også lagt vekt på at selv om mor har hatt daglig omsorg for Barnet siden hun flyttet fra far i august 2013, har Barnet en god og sterk tilknytning til sin far. Ettersom det allerede er en god og nær kontakt mellom far og barnet vil en begrensning i samværet som naturlig vil følge av en flytting til Sverige, etter flertallets syn ikke i for stor grad marginalisere far som omsorgsperson for Barnet. På denne bakgrunn vil heller ikke hensynet til en best mulig samlet foreldrekontakt være et avgjørende argument mot at mor får foreldreansvaret alene.
 

Sakkyndighetsrapport: -Det er også sakkyndiges vurdering at begge foreldrene har vært mye til stede i hans liv og legger derfor til grunn at han er sterkt knyttet til begge sine foreldre.

• Samværsforslaget fra mor var 1 helg i måneden og ferier. I de månedene hvor det evt. var ferie, skulle det ikke være helgesamvær ved siden av. Hun ønsket at det minst skulle være 3 uker mellom hvert samvær.
• Lagmannsretten henvisning til enighet er en avtale vi ble presset til å «bli enige» om, for et tilfelle at mor skulle få foreldreansvar alene. Det er ikke slik at dette var i tråd med hva jeg mente ville være en grei løsning.
• Begge domstoler vurderer at god kontakt betyr at flytting vil være mindre dramatisk, og legger dette til grunn for å gi mor foreldreansvaret alene. Begge hevder også at samværet sørger for god kontakt, mens de samtidig peker på at det vil begrenses. Mao. en selvmotsigelse.

«Domstolen tok foreldreansvaret fra meg.
Fordi jeg ikke samtykket til at barnet skulle flytte til Sverige.
Fordi jeg brukte den retten jeg har til nettopp det, i følge barneloven.
Å ville flytte til Sverige var nemlig en særlig grunn til å gi mor foreldreansvaret alene.»

Tingretten: -Totalt sett er det således rettens vurdering at mor vil kunne utøve sin omsorgsrolle for barnet for en bedre måte om hun bor i Sverige med sin nærmeste rundt seg enn om hun, som følge av at far ikke vil samtykke til en eventuell flytting til Sverige, må bli boende i Norge. En slik løsning vil på sikt ikke være til det beste for Barnet. Dette er etter rettens syn et tungtveiende argument for at mor skal gis foreldreansvaret alene.
– Far har ikke villet gi samtykke til at mor eventuelt kan flytte med barnet til Sverige. Mors søksmål vedrørende foreldreansvaret har således sin bakgrunn i at hun må ha dette alene for at hun som hovedomsorgsperson skal kunne foreta en vurdering i forhold til flytting til Sverige.

Lagmannsrettens flertall: -Etter dette finner flertallet at mor vil kunne utøve sin omsorgsrolle for Barnet på en bedre måte om hun bor i Sverige, enn om hun mot sin vilje må fortsette å bo i Norge på grunn av fars manglende samtykke til flyttingen. Det vil derfor være til Barnets beste som en varig løsning å bo i Sverige sammen med sin mor, noe som er et avgjørende argument for at mor skal gis foreldreansvaret alene.
-Mors krav om foreldreansvar alene er begrunnet med at far ikke samtykker til at hun kan flytte med barnet til Sverige.
-Etter lagmannsrettens syn vil flytting til Sverige i dette tilfellet være en særlig grunn som tilsier at rettsforliket skal endres slik at mor gis foreldreansvaret alene, dersom dette er til barnets beste.

• Begge domstoler hevder at barnets beste vil være at mor får flytte. Det begrunnes ikke i barnet, men i at mor da vil ha sine nærmeste rundt seg. Viktigheten av nær familie vektlegges altså i forhold til mor, samtidig som de ikke vektlegger dette i forhold til barnet. Man kan jo også spørre hvordan mors omsorgsrolle blir så betydelig bedret i Sverige, at det rettferdigjør å redusere barnets kontakt med meg.
• Det er selvsagt noe tekst før disse begrunnelsene, ref. «således» og «etter dette». Denne teksten handler om mors ønsker om å studere i Sverige, mors manglende arbeid i Norge, mors nettverk, o.l. Det er altså ikke noe ang. barnet eller far.
• Det kreves særlige grunner for å frata foreldreansvar som er inngått ved avtale eller forlik. Lagmannsretten mener altså at flytting er en særlig grunn. Dette gir lite mening. Barneloven sier at man ved delt foreldreansvar må ha samtykke til flytting utenlands. Da kan ikke flytting være en særlig grunn for å frata foreldreansvar. Men det mener altså lagmannsretten.

«Domstolen tok barnet mitt fra meg.
Jeg kunne jo tross alt få foreldreansvar etter svensk rett. Dersom mor flytter til Sverige.
For hun hadde visst ingen konkrete planer om det. Barnet trivdes så godt i den barnehagen han var.
Og hun mistrivdes ikke i Norge. Det ville være feil å si.
Men hun hadde jo familie i Sverige. Derfor ville det på sikt være best for barnet å gi mor foreldreansvaret alene.
For det tilfellet at hun skulle ønske å flytte dit.»

Fra tingretten: -I herværende sak sak er for så vidt problemet med å frata en forelder selve foreldreansvaret løst ved at mor, ved eventuell flytting til Sverige, vil samtykke i at far gis foreldreansvar etter svensk rett, et foreldreansvar som er samsvarende med det foreldreansvar man har etter norsk rett. Det å gi mor foreldreansvaret alene, slik at hun eventuelt, uten og være avhengig av fars samtykke, kan bestemme at hun og barnet skal flytte til Sverige, innebærer således ikke at far vil komme i en annen situasjon for så vidt gjelder selve foreldreansvaret enn han er i dag.
– Selv om det ikke er riktig å si at mor mistrives sterkt i Norge, er det utvilsomt slik at hun lengter i betydelig grad etter å flytte tilbake til Karlstad. Mors samliv med far har vært relativt kortvarig og har vært konfliktfylt.
-Hun opplevde at hun mistet livsgnisten da hun bodde på X. Det er nå 4 måneder siden hun flyttet derfra, og hun har ingen umiddelbar plan om å flytte tilbake til Sverige. Barnet har etablert seg greit i den nye barnehagen og mor ønsker å se an utviklingen før hun eventuelt vil bestemme seg for å flytte tilbake til Sverige. Hun fremhever imidlertid at det er der hun har sin familie og sine venner, hun har venninner på hennes alder som også har små barn. I Sverige vil hun også kunne fullføre sine studier.

Fra lagmannsrettens flertall: – Flertallet legger til grunn at selv om mor fungerer i Norge, har hun en sterk lengsel etter å flytte tilbake til Sverige.
-Etter flertallets syn vil det forbli en vanskelig situasjon for mor å måtte bli boende i Norge mot hennes vilje.
-Flertallet har videre lagt vekt på at mor har bekreftet at hun vil bidra til at far kan gis foreldreansvar etter svensk rett dersom hun flytter til Sverige. Under ankeforhandlingen er det ikke fremkommet noe som gi grunn til å tvile på at mor vil sørge for at far etter flyttingen får ta del i foreldreansvaret etter svensk rett. Det er opplyst at foreldreansvar etter svensk rett har et tilnærmet tilsvarende innhold som etter norsk rett, og det er ikke noe som tyder på at svensk lovgivning eller praksis er til hinder for at far gis del i foreldreansvaret.

Sakkyndighetsrapporten: -På spørsmål svarer mor at det aldri har oppstått noen alvorlige konflikter mellom dem (mor og far). Mor regner med at barnet har det bra hos far.
-På spørsmål svarer mor at hun per i dag ikke har noen konkrete flytteplaner til Sverige.
-Om retten eller sakkyndig mener at en flytting til Sverige ikke vil være bra for barnet, så vil hun respektere dette.
– I den nye barnehagen i Oslo trives barnet svært godt, han er trygg og leker godt med de andre barna (mors utsagn).

• Begge domstoler mener det at jeg kan få foreldreansvar etter svensk rett er en god nok kompensasjon, til tross for at det er kontakten og muligheten til oppfølging i hverdagen som er avgjørende.
• Det er åpenbart at mor ikke har hatt konkrete planer om flytting, og at domstolene likevel legger opp til at hun skal ha muligheten dersom hun ønsker det. Om man ser på hva som kommer frem her, så er barnet grunnen til at mor er nølende vedrørende flytting. Så hvordan kan flyttingen være til barnets beste?
• Merk at tingretten sier at samlivet var konfliktfylt, mens mor svarer til den sakkyndige at det aldri har oppstått noen alvorlige konflikter, og at hun mener barnet har det bra hos meg.

«Domstolen tok foreldreansvaret fra meg.
For det er jo ingen stor avstand geografisk. Mellom far og barn, i alle fall.
Men det er langt for mor. Tenk hvor vanskelig det er for henne å bo så langt unna sin familie.
Far evner ikke å sette seg inn i mors situasjon.»

Lagmannsrettens flertall: – Det gjelder heller ikke flytting til et sted langt unna geografisk, eller til en fremmed kultur eller rettspleie.
– Hun hadde før det realtivt korte samlivet med far i Norge, levde hele sitt liv i Sverige. Det er forståelig at hun har et sterkt ønske om å flytte hjem.
-Selv om det vil være en ulempe for barnet å måtte reiser frem og tilbake i forbindelse med samværene, vil det å bo i Sverige sammen med sin mor – etter flertallets syn – totalt sett og på sikt være en bedre løsning for barnet.

Fra tingretten: – Mor har en veldig sorg over å ha flyttet fra sin familie og sine venner i Sverige.

Fra sakkyndighetsrapporten: – Mor viser imidlertid til at hun har hele sitt nettverk i Sverige og barnet har også hele sin familie på morsiden der. Mor og barnet reiser nesten annenhver helg sammen dit. Da bor de hos mors mor. Mor reiser også i helgen hun ikke har sønnen hos seg. Toget tar tre timer fra Oslo.

• Mor er utgangspunktet for hva som er best for barnet, i følge domstolene. Den eneste uttalelsen som er å finne, fra begge domstoler (bortsett fra mindretallet i lagmannsretten), hvor barnet er utgangspunkt, er om reiseveien. Denne beskrives som å ville være en ulempe for barnet. Likevel er det slik at dersom mor hevder hun vil ha det noe bedre i Sverige, så tror de det vil være mer avgjørende for barnet, enn omfattende kontakt med begge foreldre.
• Mor hadde bodd 7 år i Norge, nå 8 år. Hun hadde allerede bodd 2 år i Norge før vi møttes. Barnet har levd hele sitt liv i Norge.
• Mors sorg er sterkt overdrevet. Hun sier selv at hun treffer venner og familie nesten hver eneste helg. Likevel er savnet hennes til familien (hennes mor) så sterkt at domstolen mener det vil være bedre om hun får flytte.

«Domstolen tok barnet mitt fra meg.
For det var ikke i strid med den sakkyndiges oppfatning. Han sa kanskje at barnet ikke ville være tjent med å flytte til Sverige.
Men han tenkte ikke på at jeg ville få omfattende samvær. Én helg i måneden. Kanskje to. Hver vinter og høstferie også.
Dermed vil ikke far i nevneverdig grad marginaliseres som omsorgsperson.»

Fra tingretten: – Retten finner at i herværende sak tilsier også en rimelighetsvurdering at det åpnes for at mor kan flytte tilbake til Sverige, hvilket altså nødvendiggjør at hun får foreldreansvaret alene.
– Retten kan ikke kan ikke se at dette er i vesentlig motstrid til det den sakkyndige skriver i sin utredning på side 13, 2. avsnitt. Den sakkyndige omtaler ikke at far vil få beholde sitt foreldreansvar også etter en eventuell flytting, at mor legger opptil et omfattende samvær og den rimelighetsvurdering rettspraksis og teori legger opp til.

Sakkyndighetsrapporten, side 13, 2. avsnitt: – Det er sakkyndiges vurdering at en flytting til Sverige vi medføre at far på noe lengre sikt trolig vil bli marginalisert i barnets liv. Erfaringsmessig vil far risikere å bli en «feriefar» uten mulighet til å følge opp barnet i det daglige. Sakkyndig kan ikke se at det vil være i barnets interesse.

Fra lagmannsrettens flertall: – Etter det som er opplyst er det ikke særskilte forhold ved barnet som skulle tilsi at flytting vil være negativt for ham. Den rettsoppnevnte sakkyndige for tingretten har i sin utredning av 13. oktober 2014 lagt til grunn at barnet har en normal og aldersadekvat psykosial utvikling og fungering. Slik situasjonen er i dag vil derfor hverken barnets alder eller andre forhold ved ham tale mot at mor gis foreldreansvaret for ham alene.

Prosesskriv fra mors advokat, med forslag til samvær:

1.  En helg pr. mnd. Samværet skal være fra torsdag til mandag. Når barnet begynner på skole må dette kan tilpasses skolegangen.
2. Hver høstferie og hver vinterferie.
3. 4 uker sommerferie, hvorav 2 pluss 2 uker sammenhengende.
4. Hver juleferie, men barnet skal være hos mor annenhver julaften og første juledag, samt annenhver nyttårsaften og frem til barnehagestart/skolestart.
5. Hver påskeferie, men barnet skal være hos mor på svenske påskehelligdager annet hvert år (så langt dette kan kombineres med skolegang).
6. Hver 17. mai dersom praktisk mulig.
7. Samværet i helger/helligdager/ferie sees i sammenheng, slik at det normalt bare gjennomføres ett samvær pr. måned, dvs. ordinært helgesamvær i januar, vinterferie i februar, ett helgesamvær samt påskesamvær i mars/april, ordinært helgesamvær inkl. 17. mai i mai, ordinært helgesamvær i juni, feriesamvær i juli og august, ett helgesamvær samt høstferie i september/oktober, ordinært helge samvær i november og jule/nyttårssamvær i desember.
8. Det bør være minst 3 uker mellom hvert samvær.
9. Frist for fastsettelse av sommerferie: 1. mai.
   Frist for annet samvær: 1 mnd. før.

• Tingretten kommer frem til det motsatte av hva den sakkyndige foreslår, men kan ikke se noen vesentlig motstrid. Det begrunnes med et par hensyn retten mener den sakkyndige ikke omtaler. Men den sakkyndige omtaler nettopp dette. Far vil bli en feriefar. Det såkalte omfattende samværet, ser vi er ferier og én helg i måneden i måneder uten ferie. Det innebærer at jeg må ha ca. 8 uker fri i året for å faktisk kunne ha samvær i alle disse feriene. Om alt klaffer er dette ca. 70 netter hos meg på ett år, dersom jeg har hele påsken. Drøye 290 hos mor. Omfattende samvær? Nei, i underkant av 20%.
• At jeg kan ha del i foreldreansvaret er ikke kompensasjon for den tapte kontakten mellom barnet mitt og meg.
• Lagmannsrettens flertall viser til at det ikke er forhold som taler mot at barnet flytter. Tapet av kontakt med sin far og fars familie er altså ikke et slikt forhold. Den tidligere barnehagen som klart frarådet flytting, er ikke et slik forhold (barnehagen vitnet i tingretten, uten å være nevnt i dommen).
  Hvorfor ser ikke lagdommerne på forhold som skulle si at det ville være negativt å bli i Norge? Fordi det ikke er barnet de fokuserer på. Mor vil flytte, de finner tilsynelatende ingen innvendinger i forhold til at barnet flytter, derfor kan mor få flytte. Det er mors savn som er vektlagt, mors sterke ønske om å flytte, mors «ufrivillige» opphold i Norge.

«Domstolen tok barnet mitt fra meg.
Fordi jeg er far.
Fordi jeg er mann.
Fordi mors beste er barnets beste.
Fordi mor er viktigst.
Fordi mor er kvinne.»

Lagmannsrettens flertall: – Barnet fyller fire år i august 2015, og er derfor ennå et lite barn som er svært avhengig av sin mor og den omsorg hun kan gi ham.

Tingretten: Begge foreldrene har vært mye tilstede i (barnets) liv og han er derfor sterkt knyttet til dem begge. i følge den sakkyndige har det ved hans arbeid med saken ikke kommet frem opplysninger som tilsier at foreldrene hver for seg ikke skulle ha normalt gode omsorgsferdigheter.

Fra sakkyndighetsrapportens samtale med barnehagen: – Det kunne være forskjell i hvordan barnet var om det var mor eller far som hentet. Han kunne være glad når begge kom for å hente, men han kunne også vise mer sinne når mor kom.
-Ved ett tilfelle måtte barnehagen gi mor veiledning på at det å ringe barnet i barnehagen eller komme innom, gjorde barnet oppskaket og urolig. Mor forholdt seg greit til dette.
-Mor virket opptatt av å forklare det meste til barnet, og kanskje ikke helt på hans nivå.

• Lagmannsretten kommer med et generelt utsagn om barnets alder og viktigheten av mor. Dette er ikke basert på noe av informasjonen i saken, men utelukkende på at hun er mor. Dette bekrefter at mor ses på som viktigere i form av å være mor.
• Barnet er knyttet til begge og det er ingenting å si på omsorgsferdighetene. Likevel åpnes det for at far mister foreldreansvaret sånn at mor kan flytte til Sverige. Det er selvsagt knyttet til synet på foreldrerollene.
• Den sakkyndige skriver ned flere ting ved mors egenskaper, som åpenbart sier noe om forholdet til barnet. Dette velger man dog å overse, og heller redusere barnets kontakt med far.

 

 

Jeg håper dette vil være oppklarende for de som skulle tvile på realiteten i det jeg har skrevet.

Far, 36